IHM- og RfRC-sertifikater

Fortegnelsessertifikat (IC - Inventory Certificate) eller IHM-sertifikat)

Fra 31.12.2018 skal nye norske fartøy med bruttotonnasje på 500 eller mer, som ikke utelukkende går i innenriksfart, ha om bord et fortegnelsessertifikat (IHM-sertifikat) med utfylt IHM Part I. For seilende skip er fristen 31.12.2020. Dette er uavhengig av tidspunkt for sertifikatfornyelse. Sertifikatet skal fornyes hvert femte år.

Gjenvinningssertifikat (RfRC)

Før et fartøy går til gjenvinning skal det ha om bord et gjenvinningssertifikat (RRC-sertifikat) før det går til gjenvinning på et godkjent anlegg. Skip som skal gjenvinnes som ikke er IHM sertifisert, må utarbeide IHM Part I, II og III som sammen med godkjent gjenvinningsplan danner grunnlag for RfRC-sertifikat (får da bare dette sertifikatet).

Begge sertifikatene må søkes om med tilhørende tilsyn. Klassede skip sender søknad til RO, uklassede skip sender søknad til Sjøfartsdirektoratet. Uklassede skip sender begjæring om tilsyn via AltInn på skjema KS-0115 Begjæring om tilsyn.

For klassede skip er det viktig at det fremgår av sertifikatene at de er utstedt på vegne av flaggstaten for å være gyldige.

Se rundskriv RSR 10-2018 og RSV 16-2020.

Forskrift om gjenvinning av skip og flytende innretninger

FOR-2018-12-06-1813 (KMD).  IHM og RRC.

Forskriften gjennomfører EUs skipsgjenvinningsforordning[1] i norsk rett. EU-forordning om gjenvinning av skip trådte i kraft i EU 30 desember 2013. Forordningen ble tatt inn i norsk EØS-avtale 6 desember 2018 og gjort gjeldene for norske skip fra 31 desember 2018.

Skipsgjenvinningsforordningen gjelder alle skip som seiler under EU/EØS-flagg, og det er satt enkelte krav til tredjelandsskip som anløper havner eller oppankringssteder i EØS-området.

EU-forordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hongkong- konvensjonen) som ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) i 2009. Konvensjonen har enda ikke tredd i kraft.

Nedenfor er angitt et sammendrag av hvilke krav som gjelder og som rederiene må følge.

Virkeområde

• Norske skip med bruttotonnasje på 500 eller mer som ikke utelukkende går i innenriks fart.
  
  
• Skip er definert som et fartøy av enhver type som opererer eller har operert i havmiljøet, herunder undervannsfartøyer, flytende farkoster, flytende plattformer, oppjekkbare plattformer, flytende lagringsinnretninger (FSU-er) og flytende produksjons-, lagrings- og losseinnretninger (FPSO-er) samt fartøyer som er blitt strippet for utstyr eller som slepes.
  
  
• EU/EØS-flaggede skip må også gjenvinnes ved et EU-godkjent skipsgjenvinningsanlegg.
  
  
• Det er gjort unntak for skip med bruttotonnasje under 500, for statlige skip (krigsskip, militære hjelpefartøyer eller andre skip som eies eller drives av en stat, og som for tiden bare brukes i statlig ikke-kommersiell tjeneste) og skip som i hele sin driftstid bare seiler i farvann som er underlagt suvereniteten eller jurisdiksjonen til den medlemsstaten som skipet fører flagget til.

• Skip som utelukkende går innenriks, vil også som i dag kunne eksporteres ut av Norge ved endt driftstid. Ved utfasing av skip og innretninger som faller utenfor virkeområdet til skipsgjenvinningsforordningen, vil det også framover være slik at Baselkonvensjonen og forordning (EU) 2006/1013 (grensekryssforordningen) kommer til anvendelse, dersom gjenvinningen skal skje utenfor Norge.
• Når det gjelder hva det vil si å seile innenfor norsk jurisdiksjon i hele skipets driftstid, er det som et utgangspunkt fartssertifikatet som avgjør om skipet skal ha sertifikater i henhold til gjenvinningsregelverket. Dersom skipet har et fartssertifikat som tillater at skipet går ut av norsk jurisdiksjon, er utgangspunktet at skipet ikke er unntatt fra gjenvinningsreglene. For fiskefartøy med Bankfiske I/II eller Havfiske I/II vil Sjøfartsdirektoratet tillate at det kan påføres en begrensning mot å operere utenfor norsk jurisdiksjon i sertifikatet. Dette vil være et valg som rederiet må ta for fartøyet. Skulle det senere bli aktuelt å endre operasjonsmønster slik at fartøyet kommer inn under virkeområdet til gjenvinningsregelverket, må det gjennomføres en førstegangsinspeksjon og utstedes et IHM-sertifikat.

Norsk jurisdiksjon = innenfor norsk territorialgrense, norsk økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard. Skip kan ikke gå utenfor dette området eller gjennom internasjonalt farvann til fiskevernsonen ved Jan Mayen

Tidsfrister

Fortegnelsessertifikat (IC/IHM-sertifikat) - IHM = Inventory of Hazardous Materials

Et gyldig IHM-sertifikat med utfylt IHM Part I er pålagt å være om bord i nytt EU/EØS-flagget skip fra 31. desember 2018 og i eksisterende skip fra 31. desember 2020. Dette er uavhengig av tidspunkt for sertifikatfornyelse.

Med nytt EU/EØS-flagget skip menes ett skip hvor enten: 

• Byggekontrakten er plassert på eller etter 31 desember 2018; eller
• i fravær av byggekontrakt, kjølen er lagt eller skipet er på et tilsvarende byggetrinn seks måneder etter datoen for ikrafttredelse av denne forordning eller senere (30 juni 2019); eller
• dersom ikke punktene over er kjent, leveransen finner sted 30 måneder etter datoen for ikrafttredelsen av denne forordning eller senere (30 juni 2020).

Gjenvinningssertifikat (RfRC = Ready for Recycling Certificate)

Gjenvinningssertifikatet har ikke overgangsordning. Skip som skal gjenvinnes som ikke er IHM sertifisert, må utarbeide IHM part I, II & III som ett ledd i utarbeidelsen av RRC-sertifikat (får da bare dette sertifikatet).

Skip som seiler under tredjestatsflagg som anløper en havn eller ankrer opp i en EU/EØS-medlemsstat skal fra 31. desember 2020 ha om bord et gyldig «Statement of Compliance» utstedt av flaggstaten.

Fortegnelse over farlige materialer, IHMPart I, II og III

• Det skal utarbeides en skipsspesifikk IHM med oppføring av type og mengde av farlige materialer som inngår i EU SRR Vedlegg I og II og deres plassering om bord (se tabellen under).
  
  
• IHM skal utarbeides av IHM kompetent person eller selskap.
  
  
• Gjennom skipets levetid skal IHM kontinuerlig vedlikeholdes, slik at fortegnelsen over farlige materialer alltid er oppdatert og reflekterer endringer i utstyr og miljøkrav.
  
  
• Rederiet må påse at nødvendige prosedyrer er på plass for å sikre etterlevelse av disse forpliktelsene, herunder
  
  
• utpeke hvem som skal sørge for nødvendig vedlikehold og oppdatering av IHM.
  
  
• Skipet skal gjennomgå et førstegangstilsyn og med en 5-årig fornyelsestilsyn for verifisering av at IHM er korrekt og blir oppdatert gjennom hele skipets levetid. Vi tar sikte på å harmonisere det 5-årig fornyelsestilsyn med skipets hoved-sertifikat.

IHM består av tre deler:

• Part I: Farlige materialer i skipets struktur og utstyr
  
  
• Part II: Operasjonelt opparbeidet avfall
  
  
• Part III: Stores

Partene gjelder for ulike stadier i et skips livssyklus som vist i tabellen nedenfor:

HKC: Hong Kong Convention for the Safe and Environmentally Sound Recycling of Ships (2009)
EU SRR: EU Ship Recycling Regulation

I skipsbyggingsfasen, ved førstegangstilsyn og 5-årig fornyelse, er forberedelse av IHM Part I som kreves, med søkelys på de farlige materialene som finnes i skipets strukturer og utstyr.

Rederiet er ansvarlig for at IHM Part I, II og III fylles ut før et skip skal til gjenvinning.

IHM for nye skip

• IHM kvantifiserer og lokaliserer farlige materialer som er kjent for å utgjøre en mulig fare for mennesker og miljø om bord på skip.
  
  
• For å sikre sikker og miljøvennlig håndtering av disse materialene, må verftene utarbeide den skipspesifikke IHM for skipet basert på leverandørinformasjon. Informasjonen må gis av leverandørene via leverandørerklæringen i overensstemmelsesdokumentasjonen (SDoC) og materialdeklarasjonen (MD).
  
  
• Skipsverftene må derfor utføre følgende trinn:

1. Identifiser komponentene og utstyrsleverandørene
2. Be om SDoC og MD fra leverandører
3. Samle SDoC- og MD-dokumentene
4. Organiser SDoC og MD etter lokalisering og kvantitet
5. Forbered IHM Part I

Det er anbefalt å lage en liste over lokalisering som dekker alle deler av skipet basert på skipets skipstegninger (f.eks. general arrangement, maskinrom arrangement, oppholdssteder og tank plan) samt annen dokumentasjon om bord, inklusiv sertifikatlister for utstyr og reservedelslister.

Lokasjonsbeskrivelsen bør henvise til lokasjoner som dekk og rom for å forenkle lokaliseringen. Det bør være samsvar mellom benevnelse på lokalisering brukt i IHM og tilhørende skipstegninger for å sikre konsistens mellom dokumentasjonene.

• Rederiet/verftet må sende begjæring om IHM-tilsyn til flaggstatens administrasjon for uklasset skip eller til anerkjent organisasjon (RO) for klassede skip for utstedelse av sertifikat.

Liste over poster til fortegnelsen over farlige materialer som skal med i IHM Part I

1. Vedlegg I EU SRR (forbudt på nye skip) (EU Ship Recycle Regulation)

–      Asbest
–      Ozone-nedbrytende stoffer
–      Polyklorert bifenyl (PCB)
–      Perfluoroktylsulfonat (PFOS)*
–      Noen Anti-fouling komponenter

2. Vedlegg II i EU SRR

–      Kadmium og kadmiumforbindelser
–      Seksverdig krom og kromforbindelser
–      Bly og blyforbindelser
–      Kvikksølv og kvikksølvforbindelser
–      Polybromert bifenyl (PBB)
–      Polybromerte difenyletere (PBDE)
–      Polyklorerte naftalener (flere enn 3 kloratomer)
–      Radioaktive stoffer
–      Visse kortkjedede klorerte parafiner (alkaner, C10-C13, klor)
–      Bromerte flammehemmere (HBCDD)* 
     

* Tillegg for EU/EØS skip; ikke gjeldene for 3.lands skip.

Kun stoffer på listen med kvanta som totalt overstiger grenseverdiene for materialene som skal inngå i IHM skal tas med.

IHM for seilende skip

Gjøre det samme som for nye skip så langt det er praktisk mulig å samle dokumentasjon og ta nødvendige prøver for å fastslå omfanget av og lokaliseringen av farlige materielaer om bord.

Hvilke trinn må gjennomføres for å utarbeide IHM Part I?

 Trinn 1: Samle nødvendig informasjon/dokumentasjon
 Trinn 2: Evaluere innsamlet informasjon/dokumentasjon
 Trinn 3: Utarbeide en visuell/prøvetakings plan (ikke alt lar seg kontrollere)
 Trinn 4: Om bord visuell sjekk/prøvetaking (så langt det er mulig)
 Trinn 5: Utarbeide IHM Part I med tilhørende dokumentasjon

Det er viktig å kartlegge hvilke utskiftinger og ombygginger som er foretatt på skipet etter at det ble bygd, for å kunne angi aktuell/oppdatert status.

Må også identifisere mulige steder der erfaringsvis aktuelle materialer ble brukt da skipet ble bygget og/eller modifisert.

Se for øvrig EMSA’s Best PracticeGuideanceonthe IHM og IMO guidelines . EMSA’s og IMO’s guidelines er ikke bindende, men retningsgivende. De gir mange tips og eksempler på hvordan forordningen kan/bør etterleves. Se f.eks. appendix’ene i IMO guidelines på hvordan IHM Part I, II og III kan bygges opp og vedlikeholdes.

Kvalifisert person – IHM kyndig person

Fra forskriften:

• nr. 1.13 «kvalifisert person» en person med relevante kvalifikasjoner, utdanning og tilstrekkelige kunnskaper, erfaring og ferdigheter til å utføre den bestemte arbeidsoppgaven.
• Med hensyn til nr. 1.13 kan en kvalifisert person være en utdannet arbeidstaker eller en overordnet arbeidstaker som er i stand til å kjenne igjen og vurdere farer og risikoer på arbeidsplassen samt arbeidstakernes eksponering for mulig farlige materialer eller usikre forhold på et skipsgjenvinningsanlegg, og som er i stand til å angi de nødvendige vernetiltakene og forebyggende tiltakene som skal iverksettes for å fjerne eller redusere disse farene og risikoene eller denne eksponeringen.
• Se for øvrig EMSA’s Best PracticeGuideanceonthe IHM, 4.3

Forpliktelser rederiet må ta hensyn til før skip sendes til gjenvinning

• Klargjøre skipet for gjenvinning ved å inngå avtale med et godkjent gjenvinningsanlegg. Gjenvinning kan bare skje ved et gjenvinningsanlegg for skip som står på "European List".
• Forberedelse av et skip for resirkulering
• Få en godkjent gjenvinningsplan fra Miljødirektoratet for skip fra godkjent gjenvinningsanlegg på EUs liste.
• Utarbeide IHM Part I, II og III
• Begjære og få gjennomført sluttinspeksjon
• Få utstedt et gjenvinningssertifikat (RfRC-sertifikat) før skipet sendes til gjenvinning. RfRC-sertifikatet har en maksimal gyldighet på 3 mnd.
• Eksisterende EU/EØS-flaggede skip som sendes til gjenvinning før 31 desember 2020 som ikke har IHM-sertifikat, kan ta førstegangs- og sluttinspeksjon samtidig før utstedelse av gjenvinningssertifikat.
• Gjenvinning av fartøy kan ikke skje før RfRC og godkjent gjenvinngsplan er på plass.

Andre norske skip

For andre norske skip enn de som vil omfattes av det nye regelverket for gjenvinning av skip, gjelder avfallsforskriften, gitt med hjemmel i forurensningsloven. Avfallsforskriften gjennomfører Baselkonvensjonen og forordning (EU) 1013/2006 om grensekryssende forsendelser av avfall. Skip som skal tas endelig ut av drift regnes som avfall etter dette regelverket, og skip omfattes også av forbudet som dette regelverket gir mot eksport av farlige stoffer ut av OECD-området. Det er derfor ulovlig å eksportere skip fra OECD-området til gjenvinningsanlegg lokalisert i stater som ikke er medlemmer i OECD. Innenfor OECD-området er eksport av skip meldepliktig, og både eksport- og importlandets myndigheter må gi samtykke til eksport av skipet.

Miljødirektoratet håndterer meldinger om eksport av avfall når skipet befinner seg i Norge, uansett hvilket flagg skipet fører. For norske skip som befinner seg utenfor Norge, skal eksport håndteres av myndighetene i den staten skipet befinner seg i. Brudd på grensekryssregelverket er straffbart etter norsk rett, og etter grensekryssforordningen artikkel 50 er alle EUs medlemsstater forpliktet til å følge opp overtredelser av regelverket med sanksjoner.