Sikkerhetsbemanning

Sikkerhetsbemanningen skal ivareta fartøyets vaktsystem i samsvar med gjeldende forskrifter vedrørende vakthold og hviletid, og skal utføre plikter og funksjoner beskrevet i bemanningsforskriften 2009 § 8 (3).

Skipsføreren skal for å sikre forsvarlig bemanning utføre sine plikter i henhold til skipsikkerhetsloven § 19, og herunder vurdere om det er nødvendig med tilleggsbemanning, jf. bemanningsforskriften 2009 § 12.

Rederiet har en overordnet plikt til å påse at skipet er bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, jf. skipssikkerhetsloven § 6.

Om fastsetting av sikkerhetsbemanning

Den sikkerhetsbemanningen som rederiet foreslår i søknaden skal dekke alle aktuelle operasjoner, oppgaver og funksjoner for sikker drift av skipet.

Sjøfartsdirektoratet utsteder bemanningssertifikat for minste sikkerhetsbemanning etter bestemmelsene ved forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip og overensstemmende med reglene i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS 1974) kapittel V regel 14.

Direktoratet er opptatt av å bygge opp under trepartssamarbeidet og det er derfor et krav at tillitsvalgte involveres i forbindelse med søknaden.

Bemanningsforskriften gjelder for

  • norske passasjerskip uansett størrelse
  • norske lasteskip med en bruttotonnasje på 50 eller mer
  • norske fiskefartøy med lengde (L) 24 meter eller mer,

med mindre annet fremgår av den enkelte bestemmelse.

For skip som kun anvendes i opplærings- og undervisningsøyemed og skip i los- eller redningstjeneste kommer forskriften bare til anvendelse i den utstrekning dette er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet i det enkelte tilfelle.

Vurdering av bemanningsbehovet

Rederiet må i søknaden sannsynliggjøre at det mannskapet som foreslås som sikkerhetsbemanning kan ivareta alle aktuelle operasjoner, oppgaver og funksjoner for sikker drift av skipet.

Sikkerhetsbemanningen er den minste tillatte bemanning et fartøy kan ha ved operasjon.

Direktoratets vedtak må ikke forstås som et vedtak på hva som i alle situasjoner er korrekt bemanning.

Faktisk arbeidsbyrde på fartøyet kan variere stort avhengig av type fartøy, markedssegment, rute, trafikkbelastning osv. Rederiet har full frihet til å pålegge mannskapet andre arbeidsoppgaver enn de oppgavene som sikkerhetsbemanningen skal ivareta. Men disse gjøremålene skal ikke gå ut over eller på bekostning av de sikkerhetsrelaterte oppgavene. Eksempler på slike gjøremål kan være drift av restaurant, billettering og ikke sikkerhetskritisk vedlikehold. Rederiet har derfor en plikt til å kontinuerlig vurdere behovet for bemanning av fartøyet. Denne plikten fremkommer både av bemanningsforskriften og av forskrift om sikkerhetsstyringssystem for skip m.m. Det er rederiets plikt å påse at operasjon av fartøyet skjer innenfor de rammene som regelverket gir.

Hviletid

Bemanningen skal være tilstrekkelig for å sikre at sjøfolkene får hviletid i henhold til bestemmelsene om minste hviletid i lov om skipssikkerhet (skipsikkerhetsloven) § 24.

Mer informasjon om arbeids- og hviletid for sjøfolk finnes her: Arbeids- og hviletid for sjøfolk - Sjøfartsdirektoratet.

Mangelfull sikkerhetsbemanning

Dersom bemanningen ikke oppfyller kravene til fastsatt sikkerhetsbemanning, kan skipet ikke gå fra havn, med mindre det dreier seg om en kort reise hvor de angitte funksjoner i § 8 tredje ledd blir ivaretatt, og under forutsetning av at arbeidsordningen og bestemmelser om hviletiden ikke blir berørt. I slike tilfeller skal avvik fra fastsatt bemanning innføres i skipets dagbok. Sjøfartsdirektoratet skal informeres ved utdrag av dagboken, jf. bemanningsforskriften 2009 § 11.

Bemanning under forflytning

Når skipet er under forflytning og ikke fører last, passasjerer eller ikke er under oppdrag, kan rederiet fastsette bemanningen i samråd med skipsfører. Bemanningen skal uansett være sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. bemanningsforskriften § 13.

Vaktordninger i maskinrom

På skip som har fått redusert bemanning som følge av klassens, eventuelt Sjøfartsdirektoratets godkjennelse for drift med periodevis ubemannet maskinrom, skal maskinrommet være kontinuerlig bemannet dersom de tekniske betingelser for slik drift ikke lenger er tilstede, jf. forskrift av 15. september 1992 om driftsordninger på Norske skip kapittel 3.

Personellalarm (dødmannsalarm)

På skip med bruttotonnasje større enn 500 som ikke har godkjent personellalarm, skal ingen oppholde seg alene i maskinrommet, jf. forskrift om driftsordninger på norske skip § 10.

Brovakt

På skip som ikke har godkjent selvstyrer og intern kommunikasjon, skal brovakten bestå av vakthavende offiser samt to kvalifiserte dekksmannskaper, jf. forskrift av 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip § 7.

Bruttotonnasje

Bruttotonnasje i bemanningsoppgaven (bemanningssertifikatet) betyr bruttotonnasje i henhold til Internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969.

Medisinsk behandling

Skip med et mannskap på 100 arbeidstakere eller flere på en utenriksreise som overstiger tre døgn, skal ha en lege om bord med ansvar for den medisinske behandling av arbeidstakerne.

Andre skip skal ha lege om bord dersom det er nødvendig. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det blant annet tas hensyn til risiko og fartsområde mv., jf. forskrift om skipsmedisin § 15

Særskilt om krav til bemanningssertifikat på fiskefartøy

I forbindelse med gjennomføringen av ILO 188 i norsk rett, er det fastsatt krav til bemanningssertifikat på fiskefartøy med lenge (L) 24 meter eller mer.

Fiskefartøy som er under bygging søker om bemanningssertifikat når de søker om fartssertifikat.

Skjemaer for søknad om bemanningsoppgave