Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Forskrift om undersøkelse av sjøulykker
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 30. november 2012 med hjemmel i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 486a. Fremmet av Nærings- og handelsdepartementet.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII direktiv nr. 55c (2009/18/EF), nr. 55ca (forordning (EU) nr. 651/2011) og nr. 55cb (forordning (EU) nr. 1286/2011).
Endret ved forskrift 13 des 2013 nr. 1454.
Rettelser: 05.12.2012 (EØS-henvisninger).
§ 1.Kommisjonsforordning (EU) nr. 1286/2011
EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 55ca (Kommisjonsforordning (EU) nr. 1286/2011 av 9. desember 2011 om vedtakelse av en felles metode for undersøkelse av ulykker og hendelser til sjøs, utviklet i henhold til artikkel 5 (4) i direktiv 2009/18/EF), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
🔗Del paragraf§ 2.Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 651/2011
EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 55ca (Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 651/2011 av 5. juli 2011 om vedtakelse av saksbehandlingsregler for rammen av det faste samarbeidet opprettet av medlemsstatene i samarbeid med Kommisjonen i henhold til artikkel 10 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/18/EF), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
🔗Del paragraf§ 3.Definisjoner
Artikkel 3 nr. 1, nr. 2 bokstav c til f, nr. 4, nr. 6 og nr. 7 i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/18/EF av 23. april 2009 om fastsettelse av grunnleggende prinsipper for undersøkelse av ulykker i sjøtransportsektoren og om endring av rådsdirektiv 1999/35/EF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/59/EF, skal følges.
Med sjøulykke, jf. sjøloven § 472a fjerde ledd, menes også en hendelse hvor det har oppstått materiell skade på maritim infrastruktur som kan medføre alvorlig fare for sikkerheten til skipet, andre skip eller personer.
§ 4.Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft straks.
🔗Del paragraf