LAST NED SOM PDF (inkludert vedlegg som referert til i bunn av rundskrivet)

Vedlegg: Last ned høringssvar / matrise (pdf)

1. Innledning

Sjøfartsdirektoratet fastsetter med dette tre nye forskrifter og endringer i to forskrifter for gjennomføring av MLC. Forskriftene er som følger:

  • Forskrift om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv.
  • Forskrift om bruk av arbeidsformidlingsvirksomhet på skip
  • Forskrift om klagerett for den som har sitt arbeid på skip
  • Forskrift om endring av forskrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m.
  • Forskrift om endring av forskrift 30. desember 2010 nr. 1849 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretning i norsk havn mv. (havnestatskontrollforskriften)

FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO (International Labour Organization), vedtok i februar 2006 en ny konvensjon for sjøfolks arbeids- og levevilkår. Konvensjonen fikk navnet Maritime Labour Convention, 2006 (heretter kalt MLC). Norge ratifiserte konvensjonen i 2009. MLC oppnådde betingelsene for ikrafttredelse 20. august 2012, og konvensjonen trer som en følge i kraft 20. august 2013. Konvensjonen får virkning for Norge som flaggstat og havnestat fra samme tidspunkt.

Som en følge av at Norge har ratifisert konvensjonen, er det nødvendig å gjennomføre konvensjonen i norsk rett. I den forbindelse er det også nødvendig å gjøre endringer i forskriftsverket på skipsfartens område. Eksisterende norsk regelverk sikrer stort sett de rettighetene som følger av konvensjonen. I lovs form gjennomføres MLC hovedsakelig i skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven. For å sikre at den som har sitt arbeid på norsk skip får alle rettighetene som følger av konvensjonen, er det imidlertid nødvendig med fastsettelse av nye forskrifter og forskriftsendringer i norsk rett. Det er redegjort for de nye forskriftene og endringsforskriftene nedenfor, og forskriftene er tatt inn som vedlegg til slutt i dokumentet.

2. Forskrift om bruk av arbeidsformidlingsvirksomhet på skip

Forskrift om bruk av arbeidsformidlingsvirksomhet på skip følger vedlagt. Forskriften implementerer MLC kapittel 1.4 om rekruttering og formidling. Det følger av skipsarbeidsloven § 3-9 at arbeidsgiver som benytter seg av arbeidsformidlingsvirksomhet skal sørge for å dokumentere at denne virksomheten oppfyller krav som er stilt i eller i medhold av lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven). Rederiets påse-plikt følger av skipsarbeidsloven § 2-4. Det vil si at dersom arbeidsgiveren er en annen enn rederiet, har rederiet plikt til å påse at slik dokumentasjon foreligger. I forskriften avgrenses det mot de deler av kapittel 1.4 som retter seg mot arbeidsformidlingsvirksomheten som pliktsubjekt.

2.1 Behovet for nytt regelverk

Arbeidsmarkedsloven skal bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked, jf. loven § 1. Arbeidsmarkedsloven kapittel 1 til 7 gjelder for alle personer med lovlig opphold i riket og for alle som driver lovlig virksomhet i Norge. Arbeidsmarkedsloven kapittel 8 regulerer privat arbeidsformidling og utleie av arbeidstakere, og det kan gis forskrift om særlige regler for virksomheter som driver formidling av sjøfolk med hjemmel i § 26 tredje ledd. I formidlings- og utleieforskriften, som trådte i kraft 1. juli 2000, ble det opprinnelig tatt inn spesielle regler for sjøfolk. Dette for å oppfylle forpliktelsene etter ILO-konvensjon nr. 179. I ettertid vurderte imidlertid Arbeidsdepartementet det slik at lov 27. juni nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting (sysselsettingsloven) § 26 ikke ga hjemmel til å gi spesielle regler for formidling av enkelte yrkesgrupper i forskrift. Forskriftsbestemmelsen ble derfor opphevet. Dette fremgår av Ot.prp. nr. 62 (2003-2004) om lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven).

Skipsarbeidsloven § 3-9 gir hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere bestemmelser om arbeidsgivers plikt til å sørge for at det foreligger dokumentasjon ved bruk av arbeidsformidlingsvirksomhet på skip.

Ny forskrift er for det første nødvendig for å implementere arbeidsgivers og rederiets plikter etter MLC regel 1.4 nr. 3. Denne regelen bestemmer at flaggstaten skal kreve at et rederi, slik rederiet er definert i MLC, som benytter rekrutterings- og formidlingstjenester med base i land eller på territorier der MLC ikke gjelder, skal sørge for at disse tjenestene oppfyller konvensjonens krav. Det presiseres her at i norsk rett har arbeidsgiver fått et sørge for-ansvar for oppfyllelsen av denne regelen, mens rederiet altså har en påse-plikt som følger av skipsarbeidsloven § 2-4.

Videre er det nødvendig å fastsette i forskrift hva som kreves av arbeidsgiver som benytter seg av arbeidsformidlingsvirksomhet som drives i Norge, samt slik virksomhet som drives i andre land som har ratifisert MLC eller ILO-konvensjon nr. 179. Rederiet har også her et påse-ansvar etter skipsarbeidsloven § 2-4.

2.2 Om forskriften

Kort om begrepsbruken i forskriften

Begrepene "recruitment and placement" og "recruitment and placement services" i MLC kapittel 1.4, er oversatt til henholdsvis "arbeidsformidling" og "arbeidsformidlingsvirksomhet" i forskriften. Begrepet «arbeidsformidlingsvirksomhet» er for øvrig brukt i skipsarbeidsloven § 3-9. Begrepet omfatter også virksomhet som driver med formidling av et betydelig antall sjøfolk selv om dette ikke er virksomhetens primære mål.

Kommentarer til enkelte bestemmelser i forskriften

Til § 2 Definisjoner

Bokstav a: Det anses nødvendig å forklare hva som menes med begrepet "arbeidsformidling". Definisjonen stammer fra arbeidsmarkedsloven § 25.

Bokstav b: Det anses nødvendig å forklare hva som menes med begrepet "arbeidsformidlingsvirksomhet". Definisjonen stammer fra MLC Standard A1.4 nr. 2.

Bokstav c: Det er tatt inn en definisjon av MLC («ILO-konvensjon nr. 186»).

Bokstav d: Det er tatt inn en definisjon av ILO-konvensjon nr. 179.

Til § 3 Arbeidsgivers plikter

Første ledd: Bestemmelsen innebærer en plikt for arbeidsgiver å ha dokumentasjon på at arbeidsformidlingsvirksomheten har prosedyrer som viser at kravene til virksomheten i MLC kapittel 1.4 er oppfylt. Dersom arbeidsgiver har benyttet seg av arbeidsformidlingsvirksomhet som drives i et land som verken har ratifisert MLC eller ILO-konvensjon nr. 179, er det tilstrekkelig at arbeidsgiver ved inspeksjon legger frem en bekreftelse fra arbeidsformidlingsvirksomheten på at denne har prosedyrer som oppfyller kravene i forskriftens § 3 første ledd, som implementerer MLC kapittel 1.4.

Annet ledd: Dersom arbeidsgiver har benyttet seg av arbeidsformidlingsvirksomhet som drives i Norge eller i et land som har ratifisert MLC eller ILO-konvensjon nr. 179, er det tilstrekkelig at arbeidsgiver har en bekreftelse på at arbeidsformidlingsvirksomheten drives i et slikt land.

ILO-konvensjon nr. 179 om rekruttering og formidling av sjøfolk er i forskriften likestilt med MLC. Begrunnelsen for dette, er at ILO-konvensjon nr. 179 stiller krav som er sammenlignbare med kravene i MLC kapittel 1.4. Praktiske hensyn taler også for en slik løsning, fordi medlemsstater som leverer arbeidskraft til norske skip har ratifisert ILO-konvensjon nr. 179, mens det ikke er sikkert at de kommer til å ratifisere MLC.

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 20. august 2013.

3. Forskrift om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv.

Ny forskrift om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv. følger vedlagt. MLC standard A2.1 nr. 4 innebærer nye krav til arbeidsavtale for arbeidstakere på skip, og forskriften implementerer disse nye kravene.

3.1 Behovet for nytt regelverk

Sjømannsloven har regler om sjømanns ansettelsesavtale i § 3.

Forskrift 3. februar 1986 nr. 230 om ansettelsesavtale og hyreoppgjørsskjema har utfyllende regler om ansettelsesavtalen.

Sjømannsloven erstattes av skipsarbeidsloven 20. august 2013. I den forbindelse fastsetter Sjøfartsdirektoratet en ny forskrift med en tittel og gjennomgående begrepsbruk som er tilpasset skipsarbeidsloven. I skipsarbeidsloven med forarbeider brukes blant annet begrepene «arbeidsavtale» og «lønnsoppgave» i stedet for «ansettelsesavtale» og «hyreoppgjørsskjema.»

Forskriften er nødvendig for å implementere reglene om arbeidsavtalens innhold som følger av MLC standard A2.1 nr. 4 bokstav f, h og i. Bokstav f, h og i stiller krav til at arbeidsavtalen skal inneholde punkter om henholdsvis angivelse av ferie med lønn eller eventuelt formelen som benyttes for å beregne den, sykepenger og trygdeytelser, samt rett til hjemreise.

I tillegg er det tatt inn et krav om at informasjon om arbeidstakers fødested skal følge av arbeidsavtalen, i tillegg til informasjon om arbeidstakers nasjonalitet, fordi det følger av ordlyden i MLC standard A2.1 nr. 4 bokstav a at det skal opplyses om dette.

3.2 Om forskriften og nytt formular for arbeidsavtale

MLC standard A2.1 nr. 4 bokstav a, f, h og i gjennomføres i ny forskrift om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv. § 2 første ledd.

Som en følge av nye forskriftskrav, tas fire nye punkter inn i Sjøfartsdirektoratets formular for arbeidsavtale. Det er for øvrig vist til dette formularet i forskriftens § 3. «Fødested» tas inn i rubrikk nr. 4, «ferie med lønn eller formelen som benyttes for å beregne den» tas inn i rubrikk nr. 13, «sykepenger og trygdeytelser» tas inn i nr. 14, og «rett til hjemreise» tas inn i rubrikk nr. 15. Nummererte punkter for rettledning og kommentarer for utfylling av arbeidsavtalen, som står på baksiden av formularet, er omnummerert tilsvarende.

For øvrig bemerkes det at Sjøfartsdirektoratet etter søknad kan godkjenne annet formular for arbeidsavtale. Denne løsningen kan være aktuell for arbeidsgivere som ønsker å utarbeide et formular for arbeidsavtale til bruk i sine systemer.

Kommentarer til enkelte bestemmelser i forskriften

Til § 2 Arbeidsavtalens innhold mv.

Annet ledd: Arbeidstakeren og arbeidsgiveren skal undertegne arbeidsavtalen. Dette er en løsning som i det vesentlige er likeverdig med MLCs krav til undertegning av arbeidsavtalen. Løsningen er vesentlig likeverdig fordi det anses tilstrekkelig at arbeidsgiver undertegner arbeidsavtalen også når arbeidsgiver er en annen enn rederiet, mens MLC standard A2.1 nr. 1 bokstav a bestemmer at rederiet, slik rederiet er definert i MLC, skal undertegne arbeidsavtalen.

Forskriftsbestemmelsen er vurdert å være i det vesentlige likeverdig med regelen i MLC fordi det følger av skipsarbeidsloven § 2-4 første ledd at rederiet har plikt til å påse at arbeidsgiver etterlever sine forpliktelser gitt i eller i medhold av skipsarbeidsloven og at arbeidsavtalen blir overholdt. Sjøfartsdirektoratet opplyser om dette i besiktelseserklæringens del I (DMLC Part I) under punktet «Substantial Equivalences» hva angår sjømannsloven, men denne informasjonen vil bli endret til skipsarbeidsloven så snart som mulig. DMLC Part I er for øvrig en del av sertifikatet for arbeids- og levevilkår (Maritime Labour Certificate).

Tredje ledd: Dersom arbeidsgiveren er en annen enn rederiet, skal arbeidsgiveren i forbindelse med inngåelsen av arbeidsavtalen skriftlig informere arbeidstakeren om hvem rederiet er. Er det ved avtaleinngåelsen ikke klart hvem rederiet er, skal arbeidsgiveren informere arbeidstakeren skriftlig så snart arbeidsgiveren vet hvem rederiet er. Dette følger av skipsarbeidsloven § 2-2 tredje ledd annet punktum og forskrift om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv. § 2 tredje ledd. Videre følger det av skipsarbeidsloven § 2-4 at rederiet plikter å påse at arbeidsgiver oppfyller arbeidsavtalens bestemmelser, og det er opplyst om dette i boks 11 i formular for arbeidsavtale.

Til § 3 Formular for arbeidsavtale

Tredje ledd: Sjøfartsdirektoratet har valgt å videreføre unntaksbestemmelsen for fiske- og fangstfartøy hva angår bruken av Sjøfartsdirektoratets formular for arbeidsavtale på grunn av næringens behov for særskilt tilpasning av avtalen. Innholdet i arbeidsavtalen skal likevel minst inneholde punktene som er listet opp i forskriftens § 2, og det bemerkes også at skipsarbeidsloven § 3-1 første ledd innebærer et skriftlighetskrav uansett fartøystørrelse.

Til § 6 Overgangsbestemmelse

Bestemmelsen innebærer en overgangsordning for bruk av formular for arbeidsavtale, hvor arbeidsgiver og arbeidstaker ikke må skrive arbeidsavtalen på nytt formular når avtalen allerede er inngått. Det forutsettes da at arbeidsgiveren kan godtgjøre at arbeidstakeren har de rettigheter som følger av forskriften. Dette kan gjøres enten ved at det i arbeidsavtalen vises til tariffavtale som inneholder de rettigheter som følger av § 2 første ledd bokstav h, i og j om ferie, sykepenger og trygdeytelser, samt hjemreise, eller ved at det utarbeides et tillegg til arbeidsavtalen om at arbeidstakeren skal ha disse rettighetene. Et eventuelt tillegg til arbeidsavtalen skal vedlegges arbeidsavtalen, og skal oppbevares om bord sammen med arbeidsavtalen.

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 20. august 2013.

4. Forskrift om klagerett for den som har sitt arbeid på skip

Ny forskrift om klagerett for den som har sitt arbeid på skip følger vedlagt. Forskriften implementerer MLC kapittel 5.1.5 om klagerett for den som har sitt arbeid om bord.

I forskriften avgrenses det mot MLC kapittel 5.2.2 om klagerett for den som har sitt arbeid på fremmed skip. Se punkt 6 nedenfor om endring av forskrift 30. desember 2010 nr. 1849 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norsk havn mv. (havnestatskontrollforskriften) for gjennomføring av dette kravet.

4.1 Behovet for nytt regelverk

Skipsarbeidsloven § 9-7 om rett til å fremsette klage og skipssikkerhetsloven ny § 71a om rett til å fremsette klage og vern mot gjengjeldelse gjennomfører reglene i MLC kapittel 5.1.5 om klagerett for den som har sitt arbeid om bord.

Skipsarbeidsloven § 9-7 og skipssikkerhetsloven ny § 71a gir den som har sitt arbeid om bord rett til å klage over forhold som er omfattet av disse lovene. Det er ikke noe forbud mot å klage etter dagens rettstilstand, men MLC stiller også krav til at det skal foreligge klageprosedyrer med et nærmere bestemt innhold, noe som innebærer et nytt krav i norsk rett.

Ny forskrift er nødvendig for å implementere de nærmere regler om klagerett og klageprosedyrer som følger av MLC kapittel 5.1.5.

Forskriften må for øvrig ses i sammenheng med skipsarbeidsloven § 2-6 om varsling. Mens § 2-6 i første rekke tar sikte på offentlig varsling, gjelder § 9-7 interne forhold i virksomheten.

4.2 Om forskriften

For at det i praksis skal være reell mulighet til å klage, er det viktig at det i forskrift fastsettes nærmere regler om prosedyrer som sikrer en rettferdig, effektiv og rask klagesaksbehandling. Klage skal etter forskriften som hovedregel rettes til nærmeste overordnede.

I Prop. 115 L (2012–2013) om lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) på side 221, er det presisert at klageretten i lovens § 9-7 er gitt til alle som er om bord, mens rederiet er gjort til pliktsubjekt. Det fremgår videre at det er naturlig at klager tar opp forhold som gjelder skipstjenesten med skipsfører eller nærmeste overordnede først, i tråd med MLC standard A5.1.5 om at klager skal søkes løst på lavest mulig nivå. Det står også at rederiet har anledning til å overlate til skipsføreren eller andre om bord å behandle en klage som er fremsatt til rederiet, men at klageren må kunne gå videre til rederiet med sin klage dersom han eller hun ikke er fornøyd med skipsførers avgjørelse. Det er også presisert at for det tilfelle at rederiet ikke er arbeidsgiver til vedkommende arbeidstaker, åpner bestemmelsen for at rederiet i nødvendig utstrekning skal konsultere arbeidsgiveren og eventuelt overlate til denne å behandle og avgjøre klagen. Dette selv om rederiet også i denne situasjonen er pliktsubjekt. Det antas at slike klager i praksis blir tatt opp, behandlet og avgjort direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, uten at rederiet trekkes inn. Rederiets plikt består i så fall av en plikt til å sørge for gode prosedyrer, til å holde seg orientert hos arbeidsgiver og sin egen representant, skipsføreren, og til å gripe inn og eventuelt selv behandle klagen hvis fastlagte prosedyrer ikke følges.

Kommentarer til enkelte bestemmelser i forskriften

Til § 1 Virkeområde

Det er nødvendig å avgrense forskriftens virkeområde til norsk skip for å avgrense skipssikkerhetslovens virkeområde mot utenlandske skip. Med "norsk skip" menes fartøy registrert i norsk ordinært skipsregister og skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister.

Til § 2 Klagerett

Klageadgangen i bestemmelsens første ledd gjentar ordlyden i skipsarbeidsloven § 9-7 første ledd første punktum. Normalt gjentas ikke lovteksten i forskrift, men den er tatt med her fordi det anses brukervennlig at det fremgår av forskriften selv hvilke klager den regulerer.

Til § 3 Klagesaksgangen

Første ledd: Det er presisert at klagen skal søkes løst på lavest mulig nivå, jf. Prop. 115 L side 221.

Annet ledd: Arbeidstakeren kan klage direkte til sin arbeidsgiver. For at rederiet skal ha mulighet til å holde seg orientert om klagen, og til å gripe inn og eventuelt selv behandle klagen, plikter arbeidsgiveren å sende en kopi av mottatt klage til rederiet.

Tredje ledd: Mottakeren av klagen skal søke å løse saken så raskt som mulig. I Prop. 115 L på side 221 er det presisert at klagesaker må gis prioritet, og at det må komme en avgjørelse raskt. Dette innebærer at så snart nødvendige undersøkelser er gjort, må det avgjøres hvordan klagen skal følges opp. Sjøfartsdirektoratet anser at det er lite hensiktsmessig å pålegge rederiet spesifikke tidsfrister her, men bestemmelsen forutsetter at rederiet selv vurderer å fastsette relevante frister i klageprosedyren. I MLC retningslinje B5.1.5 nr. 2 bokstav b anbefales det at saken forsøkes løst innen frister som står i forhold til sakens alvor.

Sjuende ledd: Den som har sitt arbeid om bord kan også fremsette klage til direkte til tilsynsmyndigheten etter skipsarbeidsloven § 9-7 femte ledd. I forskriften er det presisert at "tilsynsmyndigheten" som hovedregel er Sjøfartsdirektoratet, men at klage også kan rettes til den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger i forbindelse med en pågående inspeksjon som utføres av den som er bemyndiget. Begrepet «den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger» vil i praksis være et av de 7 anerkjente klassifikasjonsselskapene i Norge. Begrunnelsen for denne regelen er at det anses naturlig at klassifikasjonsselskapene kan motta klager i forbindelse med sin tilsynsvirksomhet. Det vises også til avklaring om dette spørsmålet i brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 3. november 2008. I mangel på objektive bevis er det naturlig at klassifikasjonsselskapene oversender klagen til Sjøfartsdirektoratet.

I forbindelse med utarbeidelsen av § 9-7, kom Sjømannslovutvalget til en annen løsning enn den som følger av Ot.prp. nr. 70 (2007-2008), hvor det forutsettes at tilsynsmyndigheten skal avgjøre klage fra den som har sitt arbeid om bord i siste instans. Sjømannslovutvalget kom frem til at MLCs klageregler bør gjennomføres på en måte som samsvarer bedre med skipssikkerhetslovens system. Løsningen i skipsarbeidsloven § 9-7 og skipssikkerhetsloven ny § 71a er etter dette slik at tilsynsmyndigheten skal undersøke klager som er fremmet i henhold til en eller begge disse lovene, mens tilsynsmyndighetens håndhevingskompetanse vil avhenge av om klagen vedrører offentligrettslige eller privatrettslige forhold. Med dette unngår man at Sjøfartsdirektoratet blir en slags forvaltningsdomstol, og i stedet følges de prinsipper om håndhevelse av tilsynsmyndighet som er kjent fra tilsynssystemet i skipssikkerhetsloven.

Bestemmelsene om rett til å fremsette klage gir altså ikke tilsynsmyndigheten hjemmel til å treffe vedtak som reaksjon på en klage. Det er skipsarbeidslovens og skipssikkerhetslovens bestemmelser om tilsyn og sanksjoner som er bestemmende for hvilke reaksjoner som kan gis, og det er klart at tilsynsmyndigheten selv må gjennomføre en kontroll om bord før den kan ilegge pålegg, tvangsmulkt mv. Tilsynsmyndighetens håndhevingskompetanse er med andre ord knyttet til offentligrettslige krav, og gjelder ikke enhver bestemmelse i skipsarbeidsloven. Klage på privatrettslige forhold som reguleres av skipsarbeidsloven, vil i stedet utløse tilsynsmyndighetens plikt til veiledning om hvordan den som har sitt arbeid om bord kan gå frem for å forfølge sitt krav.

Videre følger det av forvaltningsloven at enkeltvedtak fattet av Sjøfartsdirektoratet kan påklages til Nærings- og handelsdepartementet. Det anses ikke hensiktsmessig å gjenta forvaltningslovens regler i forskrift gitt med hjemmel i skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven.

Til § 4 Klageprosedyrer

Første ledd: Det skal utarbeides en klageprosedyre for hvert enkelt skip, slik at kontaktinformasjonen i klageprosedyren blir korrekt og i samsvar med bestemmelsens sjette ledd.

Tredje ledd: Med tanke på gjennomføring av hovedregelen om at klage skal rettes til nærmeste overordnede, er det bestemt at det skal fremgå av prosedyrene hva som regnes som lavest mulig nivå for de ulike faggruppene om bord.

For øvrig anbefales det at klager samordnes med avviksbehandlingssystemet som omfattes av skipets sikkerhetsstyringssystem. For skip som skal ha et internasjonalt sikkerhetsstyringssystem, følger det av ISM-koden regel 9 at avvik skal behandles og analyseres, og at nødvendige korrigerende tiltak skal iverksettes. Det er krav til sikkerhetsstyringsystem i skipssikkerhetsloven § 7.

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 20. august 2013.

5. Forskrift om endring av forskrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer–, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m.

Forskrift om endring av forskrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer–, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. følger vedlagt. Endringsforskriften implementerer MLC kapittel 5.1.3 om sertifikat for arbeids- og levevilkår (Maritime Labour Certificate).

5.1 Behovet for nytt regelverk

Skipssikkerhetsloven har regler om tilsynet med norske skip i kapittel 7.

Skipsarbeidsloven har regler om tilsyn i kapittel 12. Forskrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer–, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. har utfyllende regler om besiktelse.

Forskriftsendringene er nødvendige for å gjennomføre reglene i MLC kapittel 5.1.3 om krav til sertifisering av skip med en bruttotonnasje på 500 eller mer som går i utenriksfart eller opererer fra en havn eller mellom havner i et annet land, samt reglene i MLC kapittel 5.1.4 om inspeksjon og håndhevelse av konvensjonens krav.

5.2 Om forskriftsendringene

MLC kapittel 5.1.3 og 5.1.4 gjennomføres i forskrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer–, lasteskip og lektere § 8 om betingelser for sertifikaters og fartstillatelsers gyldighet m.m., § 12 om besiktelse for passasjersertifikat m.m., § 22 om besiktelse for fartssertifikat m.m., og kapittel 14 om besiktelse for utstedelse av sertifikat for arbeids- og levevilkår og rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve besiktelse. Nåværende kapittel 14 om ikrafttredelse blir nytt kapittel 15.

I § 67 fastsettes en videreføring av retten for den som har sitt arbeid om bord til å kreve besiktelse, en rett som tidligere fulgte av sjømannsloven opphevet § 42. Forskriftsbestemmelsen har hjemmel i skipssikkerhetsloven § 43 femte ledd bokstav c. Bestemmelsen om rett til å kreve besiktelse ble forutsatt videreført i forskrift da sjømannsloven § 42 ble opphevet i forbindelse med ikrafttredelsen av skipssikkerhetsloven, men dette ble ikke gjort. Se Ot.prp. nr. 87 (2005-2006) s. 126, hvor det under redegjørelsen for skipssikkerhetsloven § 43 står som følger: «Bokstav c gir hjemmel for å videreføre sjømannsloven § 42 om rett til å kreve sjødyktighetssyn for den som har sitt arbeid om bord». 

Kommentarer til enkelte bestemmelser i forskriften

Til § 2 Definisjoner

Bokstav a: To nye anerkjente klasseinstitusjoner, RINA og ClassNK, har blitt anerkjente klasseinstitusjoner i Norge, og tas derfor inn i definisjonen. Definisjonen av «administrasjon» i tidligere bokstav a vurderes som overflødig og fjernet.

Bokstav j: Det er tatt inn en definisjon av MLC («ILO-konvensjon nr. 186»), ettersom det vises til konvensjonen flere steder i forskriften.

Bokstav å: Det er tatt inn en definisjon av «årsdag» i samsvar med MLC standard A5.1.3 nr. 2 tredje punktum. Begrepet brukes i forskriften § 12 første ledd bokstav c femte punktum og § 63 tredje ledd annet punktum.

Til § 12 Besiktelse for passasjersertifikat m.m.

Første ledd bokstav a nr. 3: Tilsynet med passasjerskip som ikke skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår knyttes opp mot passasjersertifikatet. Kontroll med at skipet er bemannet i henhold til Sjøfartsdirektoratets regelverk er inkludert i kontrollen med arbeids- og levevilkårene om bord.

Første ledd bokstav b første punktum: Begrepet «utstyrssertifikat» er erstattet med «fartøyinstruks» i henhold til gjeldende terminologi. Fiskefartøy som allerede har gyldig fartssertifikat eller fartøyinstruks for fiskefartøy er ikke omfattet av MLC.

Til § 22 Besiktelse for fartssertifikat m.m.

Første ledd bokstav a nr. 3:

Tilsynet med lasteskip som ikke skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår knyttes opp mot fartssertifikatet. Kontroll med at skipet er bemannet i henhold til Sjøfartsdirektoratets regelverk er inkludert i kontrollen med arbeids- og levevilkårene om bord.

Til § 62 Sertifikat

Annet ledd: Bestemmelsen gjelder frivillig sertifisering av norske skip som det ikke kreves sertifisering for etter første ledd.

Til § 67 Rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve besiktelse

Etter at sjømannsloven § 42 ble opphevet, ble ikke begrepene «sjødyktighetssyn» og «sjøudyktighet» videreført i skipssikkerhetsloven. Begrepet «sjødyktighetssyn» er erstattet med begrepet «besiktelse». Videre er begrepet «sjøudyktighet» omformulert i samsvar med skipsarbeidsloven § 9-5 første ledd bokstav a, hvor begrepet er formulert slik: «(...) dersom skipet ikke oppfyller krav i skipssikkerhetsloven eller i forskrift fastsatt i medhold av loven til teknisk, operativ og personlig sikkerhet, og manglene klart utgjør en fare for skipet eller for de som har sitt arbeid om bord.» En tilsvarende omskrivning av begrepet er tatt inn i forskriften § 67 første ledd.

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 20. august 2013.

6. Forskrift om endring av forskrift 30. desember 2010 nr. 1849 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norsk havn mv. (havnestatskontrollforskriften)

Forskrift om endring av havnestatskontrollforskriften følger vedlagt.

Forskriften implementerer MLC kapittel 5.2.2 om klagerett i havn for den som har sitt arbeid på fremmed skip, samt havnestatens oppfølging av slike klager.

Det gjøres i forbindelse med denne endringsforskriften oppmerksom på Paris MOUs seneste utkast til instruks om havnestatskontroll etter MLC, som skal gjøres bindende. Det presiseres videre at til forskjell fra MLC kapittel 5.2.2, pålegger EUs havnestatskontrolldirektiv en plikt til å foreta havnestatskontroll uten forutgående klage.

6.1 Behovet for nytt regelverk

Skipssikkerhetsloven har regler om tilsynet med norske skip i kapittel 7.

Skipsarbeidsloven har regler om tilsyn i kapittel 12. Havnestatskontrollforskriften har utfyllende regler om havnestatskontroll.

Forskriftsendringene er nødvendige for å gjennomføre regler om klagerett i MLC kapittel 5.2.2.

6.2 Om forskriftsendringene

MLC kapittel 5.2.2 er gjennomført i havnestatskontrollforskriftens kapittel 8. Det anses hensiktsmessig å plassere reglene om klagerett etter MLC i et eget kapittel for å markere reglenes egenart. Nåværende kapittel 8 om avsluttende bestemmelser blir nytt kapittel 9.

De nye bestemmelsene i forskriften retter seg i stor grad mot Sjøfartsdirektoratets inspektører, noe som er i samsvar med de øvrige bestemmelsene i forskriften.

Kommentarer til enkelte bestemmelser i forskriften

§ 2 Definisjoner

Bokstav d: Det er nødvendig med en definisjon av den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) i forskriften, ettersom det refereres til organisasjonen i § 36 tredje ledd.

Bokstav f nytt niende nummer: Det er tatt inn en definisjon av MLC («ILO-konvensjon nr. 186») for at begrepet «konvensjoner» i forskriften også skal omfatte MLC.

Til § 34 Klagerett

Klageretten begrenser seg til påstander om brudd på MLC. Ettersom MLC ikke gjelder for flyttbare innretninger, er det presisert at klageretten gjelder for den som har sitt arbeid på fremmed laste- eller passasjerskip.

Til § 35 Klageundersøkelsen

Tredje ledd:

Det er tatt inn en referanse til den enhver gjeldende instruks fra Paris MOU, som skal følges på lik linje med MLC.

Til § 36 første ledd:

Det er tatt inn en referanse til den enhver gjeldende instruks fra Paris MOU, som skal følges på lik linje med MLC.

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 20. august 2013.

 

Olav Akselsen
Sjøfartsdirektør

 

Bjørn Pedersen
Avdelingsdirektør

 

Vedlegg:

 

RSR 06-2013.pdf