Høring
  • Dato 17.02.2017
  • Høringsfrist: 15.05.2017

Høring - endring av forskrift om miljømessig sikkerhet mv. - gjennomføring av internasjonale regler om måling av CO2-utslipp og drivstofforbruk

Forordning (EU) 2015/757 om overvåking, rapportering og verifikasjon av drivhusgassutslipp fra skip (MRV-forordningen) er tatt inn i EØS-avtalen, og i tillegg er fire forordninger med utfyllende bestemmelser på vei inn i EØS-avtalen.

På globalt nivå har den Internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) ved IMO-resolusjon MEPC.278 (70) vedtatt endringer i MARPOL Vedlegg VI som innebærer nye regler for innsamling av data knyttet til drivstofforbruk fra skip.

Endringene medfører nye krav for skip med bruttotonnasje 5000 eller mer, og i tillegg til flaggstatens forpliktelser til å påse at skip som seiler under flaggstatens flagg overholder bestemmelsene, pålegges havnestater å kontrollere utenlandske skip gjennom regimet for havnestatskontroll.

I tillegg til de nevnte endringene har EFTAs overvåkingsorgan (ESA) gjort Sjøfartsdirektoratet oppmerksom på en forpliktelse til å kontrollere utenlandske fiskefartøy etter direktiv 97/70/EF om etablering av en harmonisert sikkerhetsordning for fiskefartøyer med en lengde på 24 meter og over. Kontrollforpliktelsen er ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt i gjeldende regler. Direktiv 97/70/EF som endret er tatt inn i EØS-avtalen kapittel XIII.

På bakgrunn av dette sender Sjøfartsdirektoratet forslag til endring av forskrift om miljømessig sikkerhet og forskrift om havnestatskontroll på høring.

Høringsuttalelser sendes Sjøfartsdirektoratet via e-post innen 15. mai 2017.

Last ned:

Bakgrunnen for forslaget

De regionale (EØS) reglene og de internasjonale (IMO) reglene regulerer begge skip med bruttotonnasje på 5000 eller mer, og begge regelsettene har ett felles mål: datainnsamling med den hensikt å på sikt å kunne redusere drivhusgassutslipp fra skip.

Selv om reglene har samme formål og klare fellestrekk, er det likevel visse ulikheter. Den største ulikheten er hvordan man beregner transport. MRV-forordningen legger opp til bruk av reelle data for lastemengde, mens IMO bruker kapasiteten til skipet, for eksempel dødvekttonn. Det er også ulike systemer for verifikasjon og rapportering. I tillegg trer kravene i kraft på ulike tidspunkt.

Forordning (EU) 2015/757

Nærmere om reglene

MRV-forordningen har trådt i kraft på EU-nivå, og er tatt inn i EØS-avtalen. MRV-forordningen utfylles av fire andre forordninger som i skrivende stund er til vurdering for innlemmelse i avtalen:

  • Forordning (EU) nr. 2016/2071 om endring av forordning (EU) nr. 2015/757 når det gjelder metodene for overvåking av CO2-utslipp og bestemmelser for overvåking av andre relevante opplysninger
  • Forordning (EU) nr. 2016/1927 om standardskjemaer for overvåkingsplaner, utslippsrapporter og samsvarsdokumenter
  • Forordning (EU) nr. 2016/1928 om bestemmelse av last for andre skipskategorier enn passasjer- ro-ro- og containerskip
  • Forordning (EU) nr. 2016/2072 om verifikasjonsaktiviteter og akkreditering av verifikasjoner

Reglene gjelder for skip med bruttotonnasje på 5000 eller mer som operer til, fra eller mellom havner i EØS-området, uavhengig av flagg. Selv om virkeområdebestemmelsen i forordningen bruker betegnelsen «alle skip», framgår det klart av den innledende omtalen til forordningen at den er ment å fange opp kommersiell transport av last og passasjerer. Fra forordningen avsnitt 14: «... Ettersom denne forordning er rettet mot sjøtransport, bør den imidlertid ikke innføre krav om overvåking, rapportering og kontroll av fartøyers bevegelser eller virksomhet som ikke tjener til transport av last eller passasjerer for kommersielle formål, som for eksempel oppmudring, isbryting, nedlegging av rør eller virksomhet knyttet til offshoreanlegg.»

For rederiet innebærer MRV-forordningen at rederiet, ved å benytte én eller flere aksepterte metoder for overvåking av CO2-utslipp, årlig skal rapportere faktiske utslipp fra hvert enkelt skip som omfattes av disse reglene. Rapportering skal gjøres elektronisk i et lukket system (THETIS-MRV) som administreres av EMSA på vegne av EU-Kommisjonen. Før rapportering skal de innsamlede dataene verifiseres av en akkreditert kontrollør.

Innen 31. august 2017 må rederier som har skip som omfattes av virkeområdet til forordningen, levere en plan for overvåking av CO2-utslipp fra sine skip til en akkreditert kontrollør. Rederiet har plikt til å overvåke CO2-utslipp fra sine skip fra 1. januar 2018, og innen 30. april 2019 skal den første verifiserte rapporten være levert.

MRV-forordningen endrer videre direktiv 2009/16/EF om havnestatskontroll. Innen 30. juni 2019 skal skip som faller inn under virkeområdet til MRV-forordningen være utstyrt med gyldig samsvarsdokument (DOC) utstedt av akkreditert kontrollør, og DOC vil inngå i havnestatskontrollregimet.

Sjøfartsdirektoratet foreslår at forordning 2015/757 som endret ved forordning 2016/2071, samt forordningene 2016/1927, 2016/1928 og 2016/2072, gjennomføres ved inkorporasjon i ny § 12a i forskrift om miljømessig sikkerhet. Videre foreslår vi at referanse til forordning 2015/757 som endrer direktiv 2009/16 om havnestatskontroll tas inn i forskrift om havnestatskontroll § 4.

Økonomiske og administrative konsekvenser

MRV-forordninger pålegger ingen utslippsreduksjon, men innebærer konkrete forpliktelser til overvåking og levering av verifiserte data som vil medføre kostnader og administrative byrder for rederier som opererer skip som faller inn under virkeområdet til forordningen. Kravene er flaggstatsuavhengige og får derfor ikke konkurransemessig betydning. Det er antatt at bedre informasjon om drivstofforbruk kan bidra til at rederier setter i verk tiltak som reduserer forbruket og dermed at reglene på lengre sikt kan ha positive økonomiske implikasjoner for rederier.

Det er akkreditert kontrollør som utsteder samsvarsdokument (DOC). For Sjøfartsdirektoratet innebærer MRV-forordningen likevel visse rapporteringskrav og håndhevelsesforpliktelser i form av flaggstatsinspeksjoner og havnestatskontroll.

Endringer i MARPOL Vedlegg VI

Nærmere om reglene

IMO-resolusjon MEPC.278 (70) angir obligatoriske internasjonale krav til registrering og rapportering av drivstofforbruk for skip med bruttotonnasje på 5000 eller mer. I likhet med EU-regelverket om MRV, skal rederiet benytte anerkjente beregningsmetoder, og dette skal beskrives i skipets energieffektiviseringsplan (SEEMP). Rederiet skal samle inn data, og dataene skal deretter verifiseres. Prosedyrer for å verifisere data er fortsatt under utarbeidelse, og det er fortsatt ikke helt avklart hvordan slik verifikasjon skal foregå.

Etter disse reglene skal rapportering skje fra rederiet til flaggstaten, som på sin side skal sørge for at dataene overføres til en sentral database administrert av IMO.

Også innenfor IMO-regimet skal samsvar med kravene til registrering og rapportering dokumenteres ved at flaggstaten, eller den som flaggstaten har delegert slik kompetanse til, utsteder en samsvarserklæring som vil inngå i havnestatskontrollregimet.

MARPOL er i dag gjennomført ved at hvert kapittel er inkorporert i ulike bestemmelser i forskrift om miljømessig sikkerhet. MARPOL konsolidert utgave 2011 vedlegg VI er inkorporert i § 12, og når det skjer endringer gjennomføres disse ved at det gjøres en henvisning til den eller de relevante resolusjonene.

Resolusjonen trer i kraft 1. mars 2018, med mindre de prosessuelle reglene om protest i henhold til MARPOL-konvensjonen tas i bruk innen protestfristen som er 1. september 2017. Med forbehold om at resolusjonen trer i kraft som forventet foreslår Sjøfartsdirektoratet at henvisning til IMO-resolusjon MEPC.278(70) tas inn i § 12 første ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er antatt at de materielle kravene til overvåking av drivstofforbruk som følger av de internasjonale reglene vil være dekket opp av tilsvarende krav etter MRV-forordningen for skip som opererer til, fra eller mellom havner i EU/EØS-området. Materielt sett vil likevel de internasjonale reglene få selvstendig betydning for skip som opererer andre steder.

Når det gjelder planer for overvåking (SEEMP), rapportering og dokumentasjon på etterlevelse følger de internasjonale reglene et annet opplegg enn MRV-forordningen. Reglene vil medføre noe kostnader og administrative byrder for rederier som opererer skip med bruttotonnasje 5000 eller mer. At skip skal ha en energieffektiviseringsplan (SEEMP) er derimot ikke nytt og gjelder allerede for eksisterende og nye skip, og endringene i MARPOL vedlegg VI som følge av IMO-resolusjon MEPC.278 (70) får derfor relativt beskjedne økonomiske og administrative konsekvenser.

For Sjøfartsdirektoratet innebærer reglene rapporteringskrav og håndhevelsesforpliktelser i form av flaggstatsinspeksjoner og havnestatskontroll.

Direktiv 97/70/EC

Nærmere om reglene

Direktiv 97/70/EF (som endret ved 99/19/EF, 2002/35/EF og 2002/84/EF) regulerer fiskefartøy med største lengde 24 meter eller mer. Artikkel 7 forplikter medlemsstatene til å kontrollere at utenlandske fiskefartøy som anløper norsk havn, lander fangst i norsk havn eller opererer i norsk territorialfarvann er i samsvar med direktivets bestemmelser. Disse kontrollbestemmelsene er ikke i tilstrekkelig grad tatt høyde for i norsk rett. I tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen foreslår vi at uttrykkelig hjemmel til å kontrollere at utenlandske fiskefartøy oppfyller kravene i direktivet, tas inn som ny § 4a i forskrift om havnestatskontroll.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kontroll av utenlandske fiskefartøy inngår ikke i det relevante geografiske havnestatskontrollregimet (Paris MOU), og det finnes heller ikke et tilsvarende harmonisert kontrollregimet for utenlandske fiskefartøy.

Kontrollforpliktelsene er heller ikke på annen måte konkretisert i antall eller inndelt i risikokategorier. Innenfor gjeldende budsjettrammer vil Sjøfartsdirektoratet gjennomføre kontroll av utenlandske fiskefartøy med den hensikt å kontrollere at skipet samsvarer med kravene som følger av direktiv 97/70/EF, og dette vil gjøres som uanmeldt tilsyn eller annen stikkprøvebasert kontroll på bakgrunn av alminnelige prinsipper for risikovurdering av tilsynsaktivitet.

 

Med hilsen

Olav Akselsen
sjøfartsdirektør

 

Bjørn Egil Pedersen
avdelingsdirektør

Dette dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Til toppen