Sertifisering som fiske- og fangstfartøy og lasteskip

De siste årene har Sjøfartsdirektoratet hatt flere henvendelser fra eiere av fiske- og fangstfartøy som har begjært sertifisering som lasteskip for å kunne utføre operasjoner som krever slik sertifisering i tillegg til å kunne drive fiske- og fangst. Sertifisering som fiske- og fangstfartøy gir ikke anledning til å drive annen virksomhet enn fiske- og fangst, jf. definisjonene av fiske- og fangstfartøy og lasteskip i forskrift av 15. juni 1987 nr 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. (besiktelsesforskriften) og i forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 m og derover.

Dette rundskrivet beskriver hvilke krav som kommer til anvendelse for fiske- og fangstfartøy som skal drive med aktiviteter som forutsetter lasteskipssertifikater.

Et fiske- og fangstfartøy som skal sertifiseres som lasteskip for første gang vil bli sett på som et nytt lasteskip i regelverkssammenheng. Det vil si at som bakgrunn for sertifiseringen som lasteskip vil regelverket for nye lasteskip bli lagt til grunn.

Videre vil fartøyet, i de tilfeller der fiske- og fangstfartøysertifikatene er tenkt opprettholdt, bli gjenstand for to forskriftsregimer. Byggeteknisk vil det strengeste regimet bli lagt til grunn, mens med tanke på utstyrskrav må kravene for begge fartøytyper i utgangspunktet tilfredsstilles.

Eventuelle endringer som gjøres med fartøyet i forbindelse med ”dobbeltsertifiseringen” må følges opp med innsendelse av oppdatert dokumentasjon til Sjøfartsdirektoratet slik det fremgår av relevante forskrifter og dokumentlister.

I det påfølgende redegjøres for ulike fagområder som berøres av ”dobbeltsertifiseringen”. Det understrekes at denne oversikten er generell og ikke må ses som uttømmende. Før Sjøfartsdirektoratet begynner behandlingen av en søknad om sertifisering som lasteskip skal reder/konsulent sende inn en individuell vurdering for hvert enkelt fartøy med tanke på fagområdene under. Vurderingen skal som et minimum påpeke konsekvensene (eksempelvis GAP-analyse) med tanke på sertifisering i henhold til de to forskriftsregimene, det vises i denne sammenheng til rederiets alminnelige plikter iht. § 16 i lov av 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). Hvilken dokumentasjon som skal sendes inn for de ulike fagområdene vil variere, alt etter hva som allerede finnes i vårt arkiv for det aktuelle fartøyet. Når det gjelder nybygg må det allerede i anmeldelse og begjæring om inspeksjon angis at ”dobbeltsertifisering” er planlagt. Også i dette tilfellet forutsettes det at vurderinger er gjort i forhold til påfølgende fagområder.

For lasteskip er det krav om bemanningsoppgave, jf. forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip (bemanningsforskriften 2009). Navigatører og maskinister må inneha sertifikat som er utstedt i henhold til STCW-78 konvensjonens krav, tatt i betraktning skipets bruttotonnasje og fremdriftsmaskineriets effekt i kW.  Øvrig mannskap må ha grunnleggende sikkerhetsopplæring i henhold til kravene i STCW-78 konvensjonens kapittel VI.

Lasteskip med lengde (L) over 24 meter i utenriksfart (fart i fartsområde utenfor liten kystfart) skal ha Internasjonalt Lastelinjesertifikat utstedt etter Lastelinjekonvensjonen, jf. besiktelsesforskriften samt forskrift 15. september 1992 nr. 695 om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere (byggeforskriften).

Lasteskip som opererer i nasjonalt fartsområde kan i tillegg til internasjonalt lastemerke også ha nasjonalt lastemerke, såkalt kystmerke, fastsatt i henhold til byggeforskriften.

Lasteskip med lengde (L) over 24 meter i innenriks fart skal ha nasjonalt lastemerke fastsatt i henhold til byggeforskriften.

Lasteskip mellom 15 og 24 meter skal ha nasjonalt fribord fastsatt i henhold til byggeforskriften. 

For lasteskip som har klasse i anerkjent klasseinstitusjon tildeles internasjonalt lastemerke av klasseinstitusjonen. For uklassede lasteskip som bare skal benyttes som lasteskip i nasjonal fart gjøres dette av Sjøfartsdirektoratet.

Lastemerker skal varig påføres fartøyets sider og kan være synlige samtidig såfremt merkene ikke kommer i konflikt med hverandre.

Stabilitet som lasteskip skal dokumenteres til dypgang tilsvarende lastemerke som nevnt over.

Fartøy som opererer innenfor sikkerhetssonen for offshorekonstruksjoner på åpent hav skal tilfredsstille skadestabilitetskrav gitt i byggeforskriften. Fartøy med lengde (L) over 80 meter skal tilfredsstille de probabilistiske reglene i SOLAS, kap II-1.

Som lasteskip vil forskrift 17. juni 1986 nr. 1296 om sikringstiltak mot brann på skip som ikke omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS-74) bli gjeldende dersom fartøyet har en bruttotonnasje under 500. Dersom fartøyet har en bruttotonnasje på 500 og derover vil forskrift 22. juni 1990 nr. 536 om sikringstiltak mot brann på skip som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS-74) bli gjeldende. 

Som lasteskip kommer kravene i byggeforskriften til anvendelse. Fartøy med klasse i anerkjent klasseinstitusjon skal tilfredsstille vedkommende klasseinstitusjons regler i relasjon til fartøytype og anvendelse. Uklassede fartøy skal generelt tilfredsstille Det Norske Veritas sine klasseregler.

Lasteskip med bruttotonnasje på 500 og derover som skal gå i internasjonal fart skal tilfredsstille SOLAS regel II-1/9 og da i utgangspunktet være arrangert med dobbeltbunn iht denne regelen. Alternativt  kan det vises skadestabilitet slik definert i samme regelen.

Som lasteskip vil forskrift 17. desember 2004 nr. 1856 om radiokommunikasjon for lasteskip bli gjeldende. Sikkerhetssertifikat for radio skal utstedes av et godkjent radioinspeksjonsforetak eller en anerkjent klasseinstitusjon.

Som lasteskip vil forskrift 15. september 1992 nr. 701 om navigasjonshjelpemidler og bro-, styrehus- og radioarrangementer for skip og forskrift 15. september 1992 nr. 707 om innredning og forpleiningstjeneste på skip bli gjeldende.

For fartøy som skal sertifiseres som beredskapsfartøy blir forskrift 16. oktober 1991 nr. 853 om beredskapsfartøy gjeldende.

Skal fartøyet frakte farlig eller skadelig last blir forskrift 8. desember 2009 nr. 1481 om transport av farlig last om bord på norske skip og forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip gjeldende.

Som lasteskip vil forskrift 17. desember 2004 nr. 1855 om redningsredskaper på lasteskip bli gjort gjeldende.

For lasteskip med bruttotonnasje på 500 og derover er det krav om sikkerhetsstyringssystem i samsvar med ISM-koden, jf. forskrift 14. mars 2008 nr. 306 om sikkerhetsstyringssystem på norske skip og flyttbare innretninger.

For lasteskip med bruttotonnasje på 500 og derover som er sertifisert for internasjonal fart gjelder forskrift 22. juni 2004 nr. 972 om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare boreinnretninger.

Begjæring om besiktelse sendes Sjøfartsdirektoratets lokale stasjon (hovedkontoret ved bygging/ombygging i utlandet).

Fartøy som er sertifisert både som fiske- og fangstfartøy og som lasteskip skal føre med seg begge sett med sertifikater.

Ved overgang fra en fartøytype til en annen skal dette meldes til Sjøfartsdirektoratet. Overgangen skal også føres i dekksdagboken.