Sjøfartsdirektoratet fastsetter med dette forskrift 8. februar 2011 om bruk av fartøy i oljevern. Formålet er å åpne for at fartøy som i utgangspunktet er bygget, utrustet og sertifisert for annen bruk kan brukes i oljevern, og sikre at dette skjer på en trygg måte for fartøy, mannskap og miljø.
Bakgrunn
Bruk av fartøy som ikke er bygget eller sertifisert som beredskapsfartøy eller slepefartøy i oljevernberedskapen har ikke vært regulert i forskrift. Fartøy som har deltatt i denne beredskapen har tidligere blitt vurdert i henhold til et veiledningsrundskriv fra Sjøfartsdirektoratet, senest Rundskriv serie V 03/2008. I forbindelse med utbygging av kystnære oljeinstallasjoner, og videre som en følge av flere skipsulykker med utslipp av olje, har bruk av blant annet fiskeflåten i oljevernberedskapen aktualisert seg. Sjøfartsdirektoratet vil nå regulere dette med denne forskriften.
Fartøyene skal i oljevernaksjoner primært benyttes til utsetting og sleping av oljelenser i forbindelse med oppsamling av oljeutslipp, og skal ikke ta olje eller emulsjon opp fra sjøen og om bord i fartøyet. Videre skal fartøyene benyttes til sleping av mindre oljevernlektere.
Sjøfartsdirektoratet har i prosessen med å utvikle forskriften hatt et samarbeid med Kystverket og Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). NOFO har, sammen med en rekke andre involverte i oljevernet, utarbeidet en rapport som beskriver arbeidsmiljø og påkjenninger ved aktuelle oljevernoperasjoner, og Sjøfartsdirektoratet tok utgangspunkt i denne rapporten ved arbeidet med forskriften.
Forskriften
Forskriften omhandler fartøy som i utgangspunktet ikke er bygget, utrustet og sertifisert til oljevernberedskapsfartøy, og som ønskes brukt i oljevernberedskap. Utgangspunktet er at fartøyene i tillegg til sitt ordinære sertifikat, inkludert fartøyinstruks, kan få et oljevernberedskapssertifikat som dokumenterer at fartøyet kan benyttes i oljevernberedskapen ved å tilfredsstille enkelte tilleggskrav. Det er da en forutsetning at fartøyets ordinære sertifikat er gyldig. Det må videre dokumenteres at fartøyet oppfyller kravene i denne forskriften, og fartøyet må gjennomgå en besiktelse.
Fartøy som ikke er underlagt krav om sertifikat, per i dag fiskefartøy under 10,67 meter største lengde og lastefartøy under 15 meter største lengde, må oppfylle krav til konstruksjon og utrustning for aktuell fartøytype og størrelse. Videre må også disse fartøyene gjennomgå besiktelse og få dokumentert at fartøyene kan benyttes til oljevernarbeid.
Sjøfartsdirektoratet har på bakgrunn av høringsprosessen og kommentarene som kom gjennom denne gjort enkelte endringer på forskriften sammenlignet med forskriftsforslaget som ble sendt på høring. Forskriftens krav varierer etter hva slag oppgaver fartøyet skal ha i oljevernet, og etter hvilket arbeidsmiljø oljevernet skal foregå i.
Fartøy som kun skal benyttes til frakt av personer og lettere utstyr, eller som kun skal operere med lettere lenser i beskyttet farvann trenger bare å oppfylle forskriftens §§ 5 og 13, og § 5 gjelder bare for fartøyer som skal operere i områder med eksplosjonsfare, hvor flammepunkt er lavere enn 600C.
Øvrige fartøy som skal ha oppgaver i oljevernet må i utgangspunktet oppfylle forskriften fullt ut, og dette skal bekreftes gjennom et sertifikat, jf. forskriftens § 14. Det er likevel en del krav som ikke vil gjøre seg gjeldende for alle fartøy. Blant annet vil kravene i § 5 vedrørende sikkerhetstiltak mot brann bare være gjeldende for fartøyer som skal operere i områder med eksplosjonsfare. Fartøyer som ikke skal slepe trenger ikke å oppfylle kravene i § 8, og heller ikke kravene vedrørende sleping i § 9 som omhandler stabilitet.
Forslaget inneholder i § 8 krav vedrørende sleping og slepeforbindelse. Dette er krav som bygger på eksisterende krav i forskrifter for slepeforbindelser og innfesting av slep, henholdsvis forskrift om besiktelse for slepetillatelse og forskrift for beredskapsfartøy.
Når det gjelder stabilitetskravene i forskriftens § 9, må det i tillegg til fartøyets ordinære stabilitetsberegninger utarbeides noen tilleggskondisjoner som viser at fartøyet stabilitetsmessig tåler de belastninger som maksimalt kan påføres fartøyet i forbindelse med oljevernberedskapsarbeid, både når det gjelder lasting og sleping. Stabilitetsberegningene skal fortrinnsvis utføres på samme program som har blitt benyttet til de øvrige stabilitetsberegningene for fartøyet for å sikre enhet i fartøyets dokumenter. Videre blir det stilt krav til at det skal utarbeides en stabilitetsmanual for fartøyet og for bruk i oljevernberedskapen, noe som skal gjøre det enkelt for fører og mannskap å forstå hvilken innvirkning de aktuelle belastningene har på fartøyet.
Etter Sjøfartsdirektoratets vurdering vil de aktuelle kravene til stabilitet og sleping sikre at utsetting og sleping av oljelenser og små lektere tilknyttet oljevernarbeid foregår på en trygg måte.
Forskriften inneholder krav vedrørende sikkerhetstiltak mot brann. Arbeid med oljeutslipp og oljeemulsjon kan medføre økt brannfare. Det blir derfor stilt krav om at fartøy som skal operere i eksplosjonsfarlig område, område med flammepunkt under 600C, skal være utstyrt med gnistfangere på eksosrør, ventilasjon i innredning skal være såkalt overtrykksventilasjon, og luftinntak og åpninger til innredning skal kunne stenges og være gasstett. Fartøyenes elektriske utstyr i gassfarlige områder skal være godkjent og gassikre. I tillegg må det være tilgjengelig utstyr for måling av hydrokarbonkonsentrasjoner, men det er ikke krav til at slikt utstyr er om bord på alle fartøy.
En del fartøy som er aktuelle for bruk i oljevern har kran om bord, men slik kran må i utgangspunktet sertifiseres i henhold til forskrift 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger for å kunne benyttes i åpent farvann. Det blir i denne forskriften åpnet for at kraner som er godkjent i henhold til forskrift 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger kan benyttes ved oljevernaksjoner eller -øvelser i åpent farvann, men kranens maksimale SWL må da reduseres med 30 prosent.
Forskriften stiller krav til hvilke kvalifikasjoner fører av fartøy skal ha. På fartøy hvor det allerede stilles krav til kvalifikasjoner for fører, må disse kravene oppfylles også når fartøy skal opptre i oljevernet. For fartøy hvor det ikke stilles krav til fører ved ordinær drift av fartøyet, må fører når fartøyet opptrer i oljevernet minst tilfredsstille kravene som stilles til fører av fiskefartøy over 10,67 meter, Fiskeskippersertifikat klasse C, i henhold til forskrift 9. Mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav på norske skip § 4-1 (7). Alternativt kan det for fartøy som ikke er fiskefartøy godtas at fører har Fritidsbåtskippersertifikat i samsvar med samme forskrift § 4-1 (13). I tillegg stiller forskriften krav til at alt personell om bord på fartøyet i oljevernsammenheng minst skal ha gjennomført grunnleggende sikkerhetsopplæring for fiskere. I denne sammenheng vil andre typer sikkerhetsopplæring som er mer omfattende enn sikkerhetsopplæring for fiskere tilfredsstille kravene i forskriften. Det stilles også krav om at alt personell om bord på fartøy som deltar i oljevernaksjoner skal ha særskilt opplæring i alle oppgavene som inngår i fartøyets oljevernaktiviteter. Slik opplæring blir normalt avholdt av den som er ansvarlig for oljevernet.
Fartøy som skal inn i oljevernet må gjennomgå en besiktelse, og kan, dersom det tilfredsstiller kravene i forskriften, få utstedt et Oljevernsertifikat. Dette gjelder ikke for mindre fartøy som kun skal benyttes til frakt av personer og lettere utstyr, eller som kun skal slepe lettere lenser i beskyttet farvann, jf. forskriften § 1 andre ledd. Besiktelsen skal skje hvor kontroll av fartøyet normalt skjer. Dette vil si at fartøy som normalt besiktes og får utstedt sertifikat hos Sjøfartsdirektoratet skal gjennomgå besiktelse for Oljevernsertifikat hos Sjøfartsdirektoratet, mens fartøy som normalt utfører kontrollen hos godkjente foretak skal gjennomgå kontroll for Oljevernsertifikat hos godkjent foretak. For fartøy som normalt ikke er underlagt kontroll og sertifisering, lasteskip under 15 meter og fiskefartøy under 10,67 meter, skal kontrollen skje hos godkjente foretak.
Forskriften trer i kraft 8. februar 2011, men det blir frem til 1. januar 2012 lagt opp til en overgangsordning hvor det tillates å benytte fartøy uten Oljevernsertifikat i oljevernaksjoner, forutsatt at det fra aksjonsledelsen blir gjennomført en kontroll for å verifisere at fartøyet tilfredsstiller nødvendige krav for å ivareta sikkerheten til liv og helse, miljø og materielle verdier. Bakgrunnen er at det fra ansvarlige for oljevern har blitt påpekt at det vil kunne skje hendelser som medfører et behov for flere fartøy i oljevernet enn det som på det tidspunktet har Oljevernsertifikat. Sjøfartsdirektoratet er av den oppfatning at en overgangsordning ut 2011 vil gi ansvarlige for oljevern tid nok til å bygge opp en nødvendig pool av sertifiserte fartøyer. Aksjonsledelsen skal i denne overgangsperioden i de tilfeller hvor aktuelt behov oppstår gjennomføre en kontroll på bakgrunn av et kontrollskjema utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet.
Fra forskriftens ikrafttredelse oppheves Sjøfartsdirektoratets Rundskriv RSV 03/2008 Sleping av oljelenser eller deltakelse i oljevernaksjoner – inspeksjon av fiskefartøy og andre fartøy som ikke er beredskapsfartøy/slepebåter dedikert for slike oppdrag.
Olav Akselsen
Sjøfartsdirektør
Nora Olsen-Sund
avdelingsdirektør
Vedlegg: Forskrift 8. februar 2011 om bruk av fartøy i oljevern
Forskrift 8. februar 2011 om bruk av fartøy i oljevern
Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov 9. februar 2007 nr. 16 om skipssikkerhet §§ 9, 13, 16, 21 og 43, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590
Kapittel 1
Innledende bestemmelser
§ 1
Virkeområde
Forskriften gjelder for fartøy som skal benyttes i oljevernøvelser og -aksjoner som utføres av, eller som utføres som en følge av krav fra, norske myndigheter, og som ikke har tillatelse til dette gjennom sitt ordinære sertifikat.
For mindre fartøy som under oljevernøvelser og -aksjoner kun benyttes til frakt av personer og lettere utstyr, eller til sleping av lette lenser i beskyttet farvann, gjelder kun §§ 5 og 13.
§ 2
Definisjoner
I denne forskrift betyr:
a) anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med etter skipssikkerhetsloven § 41.
a) Det Norske Veritas (DNV)
b) Lloyd's Register of Shipping (LRS)
c) Bureau Veritas (BV)
d) Germanischer Lloyd (GL)
e) American Bureau of Shipping (ABS)
b) fartøyinstruks: Dokument som angir fartøydata og anbefalte begrensninger for bruk av fartøyet.
c) godkjent foretak: Foretak som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet til å gjennomføre kontroll i henhold til forskrift 3. oktober 2000 nr. 985 om kontroll av fiske- og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde.
d) klassede fartøy: Fartøy som har klasse i anerkjent klasseinstitusjon.
e) maskinrom av kategori A: Rom som inneholder forbrenningsmotorer som benyttes til hovedframdrift, eller til andre formål når slikt maskineri har en samlet ytelse på ikke mindre enn 375 kW, eller som inneholder oljefyrte kjeler eller brennoljeenheter
f) sertifisert fartøy: Fartøy som har gyldig fartøyinstruks utstedt av godkjent foretak eller gyldig fartssertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet.
g) slepeforbindelse: Det som forbinder slepebåt og slept gjenstand, f.eks. wire, trosse mv.
h) svakt ledd-forbindelse: Svakeste del i en forbindelse som er dimensjonert slik at dette kollapser før andre komponenter tilkoplet forbindelsen.
§ 3
Dispensasjon
I særlige tilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad dispensere fra forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig.
Kapittel 2
Krav til Fartøy
§ 4
Generelt
(1) For fartøy som skal ha sertifikat eller fartøyinstruks, må disse være gyldige.
(2) Fartøy som ikke skal ha sertifikat eller fartøyinstruks skal tilfredsstille:
a) Nordisk Båtstandard for Yrkesbåter, 1990 kapittel Y4 – Y29 eller tilsvarende anerkjent standard. Dette må så langt som mulig dokumenteres av anerkjent klasseinstitusjon eller godkjent foretak. Slik bekreftelse er gyldig i maksimalt 30 måneder fra bekreftelse utstedes.
b) Krav til sikkerhetstiltak mot brann på fiskefartøy mellom 10.67 meter og 15 meter største lengde, jf. forskrift 4. september 1987 nr. 743 om brannsikringstiltak på fiske- og fangstfartøy.
(3)Fartøy som ikke er underlagt krav om radioutstyr må ha installert og besiktet radioutstyr i henhold til bestemmelser som gjelder for fiske- og fangstfartøy av samme størrelse.
(4) Fartøy som har kran godkjent etter forskrift 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip om bord, kan benytte denne i åpent farvann uten at kranen trenger å være sertifisert for bruk i åpent farvann. Kranens maksimale SWL må da reduseres med 30 prosent.
§ 5
Sikkerhetstiltak mot brann m.v.
Fartøy som skal operere i områder der flammepunkt er lavere enn 600C skal oppfylle følgende krav:
a) Eksosrør fra forbrenningsmotorer skal ha gnistfangere. Dette gjelder likevel ikke for fartøy som har våt eksos.
b) Ventilasjon i innredningen skal være overtrykksventilasjon, og luftinntak og andre åpninger til innredningen skal kunne stenges og være gasstett.
c) Elektrisk utstyr i gassfarlige områder, herunder lanterner, skal være godkjent og gassikker.
§ 6
Brannpumper, brannledninger, brannhydranter m.v.
(1) Fartøy skal være forsynt med minst én maskindreven brannpumpe. Totalkapasiteten (Q) på fartøyets brannpumper skal minst være 𝑄= kubikkmeter per time, hvor L, B og D er angitt i meter. Sentrifugalpumper eller andre pumper tilkoplet brannledningen hvor tilbakestrømning kan forekomme, skal være utstyrt med tilbakeslagsventil. Når brannpumpen leverer påbudt vannmengde, skal trykket ved enhver hydrant kunne holdes på minst 0,25 N/mm2. Ingen brannpumpe skal ha mindre kapasitet enn 16 m3 /time.
a) Sanitær-, ballast-, lense- og alminnelige servicepumper kan benyttes som brannpumpe dersom de oppfyller kravene i dette kapittel, forutsatt at muligheten for lensing opprettholdes. Brannpumper skal være slik koplet at de ikke kan brukes til å pumpe olje eller andre brennbare væsker.
b) Brannpumpen kan være drevet av hovedmaskineri
(2) Fartøyet skal være forsynt med brannledninger, av ubrennbart materiale som er motstandsdyktig mot varme, slik at det kan sikres en effektiv fordeling av den foreskrevne vannmengde. Når en brannpumpes leveringstrykk kan overstige brannledningens tiltenkte arbeidstrykk skal sikkerhetsventiler være montert. Når brannledninger ikke er selvdrenerende skal de være utstyrt med egnede dreneringskraner der frostskader kan forventes å oppstå.
(3) Brannhydranter skal være slik plassert at brannslanger kan tilkoples lett og raskt, og slik at minst én stråle kan rettes mot enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig under fart. Strålen skal komme fra én enkelt slangelengde. For hver påbudt brannhydrant skal det finnes én brannslange. I tillegg skal det være minst én reserveslange om bord.
a) En slangelengde skal ikke være over 20 meter.
b) Brannslanger skal være sertifiserte. Hver brannslange skal være utstyrt med koplinger og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannslanger skal sammen med eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller tilkoplingspunkter. Strålerør skal være tilpasset leveringskapasiteten til de installerte brannpumper, men skal i alle tilfeller ha en diameter på minst tolv millimeter.
c) Maskinrom av kategori A være utstyrt med minst en hydrant komplett med brannslange og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannhydranten skal være plassert utenfor rommet og nær inngangen.
d) Unntatt i tilfeller der brannslanger er permanent tilknyttet brannledningen, skal koplinger til brannslanger og strålerør være fullt ombyttbare.
§ 7
Utstyr for måling av hydrokarbonkonsentrasjoner
I enhver oljevernaksjon skal minst ett fartøy, fortrinnsvis lederfartøyet i aksjonen, ha utstyr om bord for måling av hydrokarbonkonsentrasjoner.
§ 8
Sleping
(1) Slepearrangement skal være dimensjonert i henhold til følgende krav:
a) Slepearrangement med innfesting skal være beregnet for fartøyets maksimale slepekraft, og med en sikkerhetsfaktor på minst 5 i forhold til materialets bruddgrense. Alternativt kan anerkjente klasseinstitusjoners regler for fundamentering av dekkmaskineri, slepearrangement og løfteinnretninger benyttes.
b) Slepekrok skal være festet slik at den kan bevege seg fritt i den aktuelle horisontale og vertikale sektor sleperen kan vandre i.
c) Slepearrangement skal ha en driftssikker og hensiktsmessig nødutløsingsmekanisme. Nødutløsing av slepearrangementet skal kunne skje trygt fra alle steder hvor fartøyet skal kunne manøvreres fra, samt fra sikkert sted på dekk i umiddelbar nærhet av slepearrangementet.
d) Nødutløsing skal kunne utføres uansett krengning av fartøyet, vinkel og retning av draget i slepearrangement mv.
e) Alt løst utstyr som inngår i slepearrangementet så som sjakler, ringer, wire, trosser etc. skal være sertifisert.
(2) Slepeutstyret skal være slik arrangert at det er mulig å holde slepet under kontroll, også under dårlige værforhold. Videre skal slepeforbindelsen ha slik anordning at den gir beskyttelse mot slitasje som følge av slepets bevegelser, og være anordnet slik at sjokkbelastningene dempes.
(3) Ved sleping i større fartsområde enn beskyttet farvann skal det finnes om bord en komplett reserve slepeforbindelse, og denne skal være slik arrangert at det hurtig vil være mulig å ta i bruk reservesleperen under alle værforhold under det aktuelle slep.
§ 9
Stabilitet
(1) Følgende kondisjoner skal utføres ved hjelp av godkjent EDB-program, fortrinnsvis i samme program som fartøyets øvrige stabilitetsberegninger er utført:
a) avgang fra havn, fullt utrustet for oljevernaksjon, inkl. ev. oljelenser og annet utstyr på dekk og 100 % bunkers.
b) sleping med skipets maksimale slepekraft (Bullard pull), 100 % bunkers og forråd samt ev. utstyr på dekk utover det som slepes.
c) sleping med skipets maksimale slepekraft (Bullard pull), 10 % bunkers og forråd samt ev. utstyr på dekk utover det som slepes.
d) ankomst havn, fullt utrustet for oljevernaksjon, inkl. ev. oljelenser og annet utstyr på dekk og maksimalt 10 % bunkers.
(2) For fartøy som skal benytte kran for betjening av oljevernutstyr skal det dokumenteres ved beregning at fartøyet ikke krenger mer enn den vinkelen kraner og bomarrangementer er beregnet for, dog begrenset opp til 10⁰, i ugunstigste lastetilstand når det tas hensyn til største krengemoment kranen er i stand til å påføre fartøyet.
(3) For fartøy som kun skal anvendes til å slepe utstyr hvor det benyttes et svakt ledd i slepeforbindelsen kan slepekraften i første ledd bokstav b og c begrenses til bruddstyrke til svakt ledd med et påslag på 30 %.
(4) For fartøy som ikke skal benyttes til sleping kan kondisjoner i henhold til første ledd bokstav b og c utelates.
(5) Stabilitetskriterier:
a)For kondisjoner som kreves utarbeidet i første ledd bokstav a og d skal følgende kriterier være oppfylt:
1. Arealet under kurven for rettende arm (GZ-kurven) skal være minst 0,055 meterradianer regnet opp til en krengevinkel på 30 grader og minst 0,09 meterradianer regnet opp til 40 grader eller fyllingsvinkelen dersom denne er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under GZ-kurven mellom krengningsvinklene 30 grader og 40 grader, eller mellom 30 grader og fyllingsvinkelen dersom denne er mindre enn 40 grader, være minst 0,03 meterradianer.
2. Rettende arm (GZ) skal være minst 0,20 m ved en krengevinkel lik eller større enn 30 grader.
3. Krengevinkelen hvor rettende arm har størst verdi, (GZmaks), bør være større enn 30 grader, og skal aldri være mindre enn 25 grader.
4. Initialmetasenterhøyden (GM) skal være minst 0,15 m.
b) For slepekondisjonene i første ledd bokstav b og c skal det i tillegg tas hensyn til at når skip som sleper blir utsatt for en tverrskipskraft tilsvarende skipets maksimale slepekraft multiplisert med 0,65 skal arealet mellom kurvene for rettende arm og krengende arm (GZ-kurven) regnet fra første skjæringspunkt til den vinkel som opptrer først av 40 grader, vinkelen for maks GZ eller fyllingsvinkelen, være større eller lik 0,010 meterradianer. Krengemomentets vertikale arm skal regnes å være fra senter av propellen(e) til festepunktet for sleperen.
c)For fartøy under 15 meter kan stabilitetskriteriene i Nordisk Båtstandard for yrkesbåter, 1990 benyttes.
(6) Godkjenning av stabilitet:
For fartøy som ikke er underlagt krav om sertifisering skal stabilitetsberegningene kontrolleres av godkjent foretak eller anerkjent klasseselskap. For fartøy som skal ha fartøyinstruks skal stabilitetsberegningene kontrolleres av Godkjente Foretak. For øvrige fartøy skal stabilitetsberegninger godkjennes av Sjøfartsdirektoratet.
(7) Krengeprøve / Lettskipsdata
a) Lettskipsdata skal fastsettes på grunnlag av krengeprøve.
b) For fartøy med gyldig fartøyinstruks eller fartssertifikat som har godkjent stabilitet basert på godkjent/akseptert krengeprøve kan denne legges til grunn.
c) Dersom fartøy med gyldig fartøyinstruks eller fartssertifikat, som har godkjent stabilitet, i forbindelse med oljevernaksjoner må rigges om slik at korrigering av lettskipsdata må foretas skal det foretas nøyaktige opptegninger over hvilket utstyr som er medtatt, vekt og deres plassering. Slike opplysninger skal være tilgjengelige for fartøyets fører og skal kunne fremlegges ved kontroll.
(8) Stabilitetsmanual
a) Det skal utarbeides en generell illustrert beskrivelse av de forhold som har innvirkning på fartøyets stabilitet. Manualen skal beskrive effekten av minst følgende forhold:
1. Lastens plassering
2. Bruk av løfteredskap, kran eller lignende
3. Fri væskeoverflate i tanker
4. Ising
5. Vannfylling gjennom åpne lukningsmidler
6. Reserveoppdrift
7. Endring i trim og dypgang
8. Vann på dekk
9. Følgende sjø
10. Sleping
b) Manualen skal dessuten inneholde eksempel på hvordan en lastekondisjon settes opp og beregnes samt hvordan stabiliteten kontrolleres mot KG-grensekurve. Minst ett, ikke utfylt, skjema for oppsett av lastekondisjon skal inkluderes.
§ 10
Opptak av olje eller emulsjon
Fartøy som har oljevernsertifikat tillates ikke å ta om bord olje eller emulsjon i fartøyets egne lasterom eller tanker. Olje eller emulsjon kan, når den har et flammepunkt over 600C, tas om bord i eksterne lukkede tanker på dekk, såfremt fartøyets stabilitet er godkjent med last på dekk.
§ 11
Sikkerhetsstyringssystem og operasjonsmanualer
(1) Sikkerhetsstyringssystemet skal dekke bruk av fartøy i forbindelse med oljevern.
(2) Fartøyet skal ha en egnet og kortfattet operasjonsmanual for oljevernaksjoner. Manualen skal også beskrive sikker operasjon av fartøyet forut for gassfare, og tiltak som skal være ivaretatt forut for og under operasjon. Videre skal risiko for mannskap og bruk av verneutstyr beskrives. Manualen skal angi kommando- og kommunikasjonslinjer mellom fartøyet og ledelse av feltet/ledelse av oppdraget. Manualen skal være gitt påtegning for at den er godkjent av den ansvarlige for oljevernplaner eller oljevernaksjoner.
Kapittel 3
Krav til besetning m.v.
§ 12
Kvalifikasjonskrav
Følgende kvalifikasjonskrav gjelder for personell på fartøy som ikke er underlagt strengere krav:
a) Fører skal minst tilfredsstille krav til fører av fiskefartøy større enn 10,67 meter. Alternativt kan fritidsbåtskippersertifikat i samsvar med forskrift 9. mai 2003 nr 687 om kvalifikasjonskrav på norske skip § 4-1 (13) godtas for fartøy under 15 meter som ikke er fiskefartøy.
b) Øvrig personell skal minst ha gjennomført grunnleggende sikkerhetsopplæring for fiskere.
§ 13
Opplæring i oljevernaktiviteter
Alt personell om bord i fartøy omhandlet av denne forskrift skal ha særskilt opplæring i alle oppgaver som inngår i fartøyets oljevernaktiviteter. Opplæringen skal dokumenteres, og det skal klart fremgå hva som er gjennomgått i opplæringen. Opplæring i henhold til dette punkt skal repeteres med ikke mer enn 5 års mellomrom.
Kapittel 4
Besiktelse og kontroll
§ 14
Besiktelse og kontroll
(1) Fartøy skal besiktes for vurdering av oppfyllelse av kravene i denne forskrift. Besiktelsen skal skje hos den instans der øvrig besiktelse for sertifikat eller fartøyinstruks skjer. For øvrige fartøy skal besiktelsen skje hos godkjent foretak.
(2) All besiktelse og kontroll skal utføres slik det fremgår av kontrollskjema, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
(3) Kontroll av elektriske anlegg skal utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende regler for maritime elektriske anlegg fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. For klassede fartøy kan anerkjente klasseinstitusjoner føre kontroll med skrog, maskineri og forhold vedrørende forurensing som er spesifisert i denne forskrift.
(4) Minst en gang i året skal det av personell om bord foretas utprøving og kontroll av slepekrok og tilhørende utstyr for å kartlegge slitasje, deformasjon, sprekker, skader o.l., og foreta nødvendig vedlikehold. Prøvene skal utføres i henhold til instruks fra produsent. Nødutløsing skal prøves med full slepekraft. Dokumentasjon som viser at kontrollen er foretatt, skal foreligge om bord.
(5) Hvert 5. år skal slepekroker med tilhørende utstyr besiktes av Sjøfartsdirektoratet eller godkjent foretak som beskrevet i tredje ledd.
(6) Etter endt besiktelse og kontroll hvor det kan bekreftes at kravene her er oppfylt utstedes det et oljevernsertifikat. Oljevernsertifikatet har like lang gyldighetsperiode som fartøyets ordinære sertifikat, og kan fornyes i samsvar med tidsvindu for fartøyets sertifikat uten at neste utløpsdato for oljevernsertifikatet blir endret. For fartøy hvor det ikke er krav om sertifikat, har oljevernsertifikatet gyldighet i 30 måneder, og kan fornyes inntil seks måneder før det utløper, uten at neste utløpsdato blir endret.
§ 15
Dokumentasjon
All aktuell dokumentasjon, herunder oljevernsertifikat og kontrollskjema, skal til enhver tid oppbevares om bord og være tilgjengelig ved tilsyn og kontroll.
Kapittel 5
Avsluttende bestemmelser
§ 16
Overgangsordninger
Fra forskriftens ikrafttredelse og frem til 1. januar 2012 vil det, ved oljevernaksjoner hvor det er behov for å benytte fartøy som skal ha sertifikat etter denne forskriften bli akseptert at aksjonsledelsen kontrollerer at fartøyet tilfredsstiller nødvendige krav for å ivareta sikkerheten til liv og helse, miljø og materielle verdier. Det er her en forutsetning at det ikke finnes et tilstrekkelig antall sertifiserte fartøy, og kontrollen skal skje på bakgrunn av et kontrollskjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
§ 17
Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.