Nødvendig dokumentasjon og testing for vurdering av likeverdige løsninger til marine evakueringssystemer (MES) på passasjerfartøy

Av forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 5 og 21 annet ledd, jf. § 1, og forskrift 22. desember 2000 nr. 1574 om tilleggskrav for manøvrering, styringsdyktighet, utrustning og operasjon av hurtiggående passasjerfartøy under 24 meter i innenriks fart § 14 første ledd, jf. § 1, følger at kravene i HSC-kodens punkt 8.7.4 gjelder.  

Utgangspunktet for nye hurtiggående passasjerfartøy er etter dette kravene i HSC-kodens pkt. 8.7.4. De samme kravene vil gjøres gjeldende for eksisterende hurtiggående passasjerfartøy ved ombygging eller skifte av evakueringsarrangement, når forandringene er så store at de etter forskriften i denne sammenheng må anses som en vesentlig ombygging.

HSC-kodens pkt. 8.7.4 krever at hvis fartøyet ikke er utstyrt med redningsfarkoster under davit, skal det installeres marine evakueringssystem  -  MES. Det kan vurderes å godta en likeverdig evakueringsløsning til MES. Det er da flaggadministrasjonen i vedkommende land som avgjør hva som skal til for å kunne anses som likeverdig.

Av forskrift 15. september 1992 nr. 700 om redningsredskaper m.m. på passasjer- og lasteskip (redningsredskaper) § 8, jf. § 4, følger at SOLAS kapittel III skal følges, men administrasjonen kan vurdere å godta ekvivalente løsninger, jf. SOLAS kapittel I regel 5.

Av forskrift 11. oktober 2004 nr. 1341 om redningsredskaper på passasjerskip § 1 nr. 2 følger at SOLAS kapittel III skal følges for visse typer passasjerskip, se her særlig SOLAS kapittel III regel 4, jf. kapittel I regel 5. Av samme forskrift § 15 nr. 5 følger at LSA-koden kapittel 6 skal følges, se her særlig LSA-koden kapittel 6.2.  Det følger videre av § 15 nr. 1, at skip som har en avstand fra vannlinjen til innskipingsdekk lik eller større enn 1,5 meter i en hvilken som helst intakt eller skadet tilstand i henhold til godkjente stabilitetsberegninger, skal være utstyrt med typegodkjent MES eller ”et annet likeverdig arrangement”, som gjør at passasjerene kan borde redningsmidlene på en sikker måte.

I veiledningen som følger vedlagt dette rundskrivet, har vi beskrevet hva Sjøfartsdirektoratet vil legge til grunn for å godta et evakueringsarrangement som likeverdig med redningsfarkoster under davit eller MES.

Erfaringene med tidligere løsninger har i en del tilfeller vært at installasjonene har hatt større og mindre feil og svakheter. Disse har ikke i tilstrekkelig grad blitt avslørt på produksjons- og utviklingsstadiet, men har oppstått etter at de har blitt installert om bord på fartøyene, også etter at fartøyet har vært i drift en tid. Dette er ikke akseptabelt, og den ordningen som beskrives i veiledningen bidrar til en forbedring av standarden på denne typen evakueringsarrangement.

Hva vi ønsker å oppnå:

(a)    At produsenten foretar en strukturert gjennomgang av sin arrangementsløsning så tidlig som mulig, for å kartlegge feilpotensialet.

(b)   Grundig testing og feilfinningsarbeid i utviklingsperioden. Alle påregnelige feil med den aktuelle utstyrs- og arrangementsløsningen bør da være avslørt, og korrigerende tiltak utført.

(c)    Øke leverandørens forpliktelser.

(d)   Innføre et noe økt omfang av utprøving etter installasjon om bord, slik at en er trygg på at løsningene fungerer som tiltenkt.

(e)    Få verifisert at installasjonen tåler påregnelige belastninger (Hardtvær).

(f)     Verifisere at tilgjengelige og forutsatte personellressurser kan håndtere arrangementet tilfredsstillende innenfor realistiske operasjonsforhold.

(g)    Bedre trening av besetningsmedlemmene.

(h)    Sikre opprettholdelse av funksjonalitet i situasjoner med ”dødt skip”.

(i)      Bedre ivaretakelse av vedlikeholdsaspektet.

På denne bakgrunn er vedlagte veiledning utarbeidet, for å beskrive de vilkårene vi anser nødvendige hvis framtidige løsninger skal kunne godtas som likeverdige med MES.

Vedlegg: Veiledningen