Sjøfartsdirektoratet har 18. desember 2009 fastsatt ny forskrift måling av skip.
Dagens rettstilstand og behovet for nytt regelverk
Forskriften vil erstatte gjeldende forskrift av 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøy. Utkastet er utarbeidet på grunnlag av gjeldende måleforskrift. Det er ikke meningen å endre på gjeldende måleregler, men Sjøfartsdirektoratet har med dette tatt inn bestemmelsene i målekonvensjonen 1969 som er bestemmende for næringens rettigheter og plikter, i stedet for å henvise til dem slik det er gjort i gjeldende måleforskrift.
Internasjonalt regelverk
Sjøfartsdirektoratets forskrifter er i stor grad et resultat av internasjonale forpliktelser, dette gjelder også for målereglene. Målekonvensjonen fra 1969 gjelder for skip med lengde (L) fra og med 24 meter, og må derfor gjennomføres i norsk rett. Etter gjeldende regler er dette gjort ved en henvisning til konvensjonen i måleforskriften § 7 nr 1. I tillegg til å henvise til konvensjonen er også enkelte bestemmelser i konvensjonen tatt direkte inn i forskriftsteksten som egne bestemmelser. Direktoratet utga sist i 1995 en samling av målereglene, herunder konvensjonsteksten, vedlegg, norske måleregler og diverse fortolkninger fra IMO. Fortolkninger gjort av IMO av målekonvensjonen, vil fortsatt være momenter som får stor vekt i fortolkningen av målereglene.
Kort om forskriftens innhold
Lov om skipssikkerhet trådte i kraft 1. juli 2007, og med den ble blant annet måleloven opphevet. Selv om gjeldende måleforskrift etter skipssikkerhetsloven § 73 vil gjelde inntil annet er bestemt, er det hensiktsmessig å fastsette nye regler i medhold av skipssikkerhetsloven.
kapittel 1 - generelle bestemmelser
§ 2 Definisjoner
Det er ikke tatt inn brutto- og nettotonnasje i denne bestemmelsen ettersom det følger klart nok av utkastet § 7 hva dette innebærer. Følgelig ville ”definisjonen” bare fungere som en henvisning.
Identifisering er ikke foreslått definert fordi Sjøfartsdirektoratet bør stå fritt til å velge hva som er den mest hensiktsmessige framgangsmåten, evt. at dette blir bestemt internt gjennom en prosedyre/instruks.
Eller kan det påpekes at tematikken for forskriften krever noen relativt omfattende definisjoner.
Kapittel 2 – måleregler for målepliktige skip
§ 4 Målingsanmeldelse
Det er ikke nødvendig å liste opp hvilken myndighet som måler hvilke skip. Slik bestemmelsen nå er formulert, er det opp til Sjøfartsdirektoratet å bestemme for hvilke fartøy slike oppgaver evt. skal settes bort.
§ 5 Måleregler for skip med lengde (L) større eller lik 24 meter
Her har vi satt inn regel 3 og 4 i målekonvensjonen fra 1969.
§ 8 Sikkerhetstonnasje for skip lengde større eller lik 24 meter
Her har vi tatt inn resultatet av res A.758(18).
§ 9 Supplementstonnasjer for spesielle skip
Grunnen til at vi foreslår å vise til IMO-resolusjonen her, er at det blir for omfattende å ta inn hele resolusjonen sett i forhold til resten av forskriften. Tanken er at bestemmelsen skal gjøre næringen oppmerksomme på at det er en mulighet til å få denne anmerkningen i målebrevet. Det samme gjelder lukeløse containerskip, her er tanken at reder gjøres oppmerksom på muligheten dersom det skulle komme slike skip under norsk flagg.
Kapittel 3 – Krav til utføring og presentasjon av beregningene
§ 13 Dokumentasjon som skal legges fram ved måling
Sjøfartsdirektoratet ser det kan være behov for en oversikt over hvilke dokumenter eieren av det enkelte skip skal legge fram i forbindelse med måling. Både ut fra hensyn til næringen og direktoratet selv. Derfor er denne bestemmelsen tatt med i den nye forskriften.
Kapittel 4 Målebrev
§ 14 Generelle bestemmelser
Vi synes ikke det er nødvendig å ta inn i forskriften at målebrev etter 1947-konvensjonen ikke utstedes ettersom dette allerede følger av systemet i forskriften.
Utlevering av målebrev
Bestemmelser om hvordan målebrevet utleveres er en typisk regel som regulerer hvordan Sjøfartsdirektoratet skal opptre, altså ikke nødvendig å ha denne i forskriftsform.
Ang rettelser i målebrevet
Vi foreslår ikke å videreføre reglene om rettelser i målebrevet ettersom disse reglene har Sjøfartsdirektoratet som adressat og det er mer hensiktsmessig å videreføre disse i instruks eller prosedyre.