Sjøfartsdirektoratet fastsetter forskrift om endring av forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip (heretter ASH-forskriften). De vedtatte endringene i ASH-forskriften følger av Norges EØS-rettslige forpliktelser.
1. Bakgrunn
Endringsforskriften vedtas på bakgrunn av EU direktiv 2006/25/EF om minstekrav til helse og sikkerhet med hensyn til eksponering av arbeidstakere for risikoer i forbindelse med fysiske agenser (kunstig optisk stråling) (nittende særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XVIII om helse og sikkerhet på arbeidsplassen og trer i kraft 27.4.2010.
Bestemmelsene blir inntatt i ASH-forskriften i kapittel 16, da implementering av de øvrige særdirektivene til direktiv 89/391/EØF om blant annet støy og mekaniske vibrasjoner er inntatt i egne kapitler i ASH-forskriften.
Direktivets bestemmelser er minstekrav, og setter en nedre grense for vernet av de som arbeider om bord i forhold til kunstig optisk stråling.
Det er ikke lagt inn norske særkrav, slik at direktivets minstekrav tilsvarer kravene i det foreslåtte kapittel 16.
Formålet med reguleringen er å beskytte arbeidstakerne mot risiko i arbeid som medfører eksponering for kunstig optisk stråling. Kunstig optisk stråling vil si all optisk stråling som ikke stammer fra naturfenomen som for eksempel solen og lyn. Kunstig optisk stråling inkluderer ultrafiolett stråling (UV), synlig lys og infrarød stråling (IR). Eksponering for slik stråling vil kunne medføre skader på hud og øyne. På skip vil de som arbeider med sveising og laserutstyr være mest utsatt.
2. Gjeldende rett
Lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 21 oppstiller en plikt for rederiet til å ha nødvendige innretninger og utstyr, og treffe slike sikkerhetstiltak og andre forholdsregler som er nødvendige, for å unngå eller redusere fare for liv og helse for de som har sitt arbeid på skip. Bestemmelsen er imidlertid ikke tilstrekkelig til at direktivet om kunstig optisk stråling kan anses gjennomført i norsk regelverk.
Ellers er optisk stråling regulert i Statens stråleverns regelverk; lov om strålevern og bruk av stråling (LOV 2000-05-12 nr 36) og forskrift om strålevern og bruk av stråling (FOR 2003-11-21 nr 1362). Loven gjelder for norske skip så sant de ikke er i et område underlagt annen stats høyhetsrett, jf. lovens § 4 andre ledd. Forskriften retter seg primært mot allmennhetens eksponering. Direktiv 2006/25/EF regulerer arbeidstakernes eksponering for kunstig optisk stråling spesifikt noe som gjør at det er behov for en mer detaljert regulering av arbeidstakerens eksponering enn det vi har i dag. Nytt kapitel 16 i ASH-forskriften vil gi en slik regulering av arbeidstakerens eksponering for kunstig optisk stråling .
3. Endringsforskriften
Endringsforskriften inneholder krav om at rederiet skal utføre risikovurderinger, foreta målinger av strålingsnivået, sette i verk tiltak for å redusere stråling, og sørge for opplæring og helsekontroll for arbeidstakere. Direktivet innholder også grenseverdier for optisk stråling fra kunstige kilder. Grenseverdiene tas inn som vedlegg til ASH-forskriften.
3.1. Risikovurdering og tiltak
Kapittel 16 i endringsforskriften spesifiserer i § 16-4 kravene til risikovurdering og stiller opp en tiltaksplikt for rederiet. En slik spesifisering av hva som skal inngå i en risikovurdering og tiltaksplan vil gi hjelp til rederiet i forhold til hvilke momenter som det må tas hensyn til for å sikre best mulig vern for arbeidstakeren.
Rederiet skal kartlegge i hvilken grad arbeidstaker blir utsatt for kunstig optisk stråling og eventuelt måle eller beregne nivået av strålingen. Når beregningen er foretatt skal rederiet sørge for at risikoen som forårsaker kunstig optisk stråling fjernes eller reduseres til lavest mulige nivå.
3.2. Grenseverdier
Grenseverdiene angir grensen for hva som er høyeste tillatte eksponering for kunstig optisk stråling. Grenseverdiene er direkte basert på kjente helsevirkninger og biologiske vurderinger. Dersom grenseverdiene overholdes, vil dette sikre arbeidstakere som eksponeres for kunstig optisk stråling mot kjente akutte, negative helseeffekter, og gi akseptabelt risikonivå for kroniske, negative helseeffekter. Grenseverdiene i § 16-3, jf. vedlegg III og IV er lik de krav som er satt i EU-direktivet.
3.3. Informasjon og opplæring
For å sikre arbeidstakere og særlig verneombud god informasjon om risiko forbundet med kunstig optisk stråling, er det satt inn en egen bestemmelse om slik informasjonsplikt for arbeidsgiver i § 16-9. Denne informasjonsplikten stammer fra direktivet.
3.4. Helseundersøkelse
Rederiet skal sørge for at arbeidstaker får tilbud om egnet helseundersøkelse når grenseverdiene overskrides, arbeidstaker har sykdom som følge av kunstig optisk stråling, eller risikovurdering avslører at det foreligger helserisiko.
Helseundersøkelsen skal kunne påvise eventuelle negative helseeffekter forårsaket av kunstig optisk stråling og gi grunnlag for forebyggende tiltak, jf. § 16-10.
4. Økonomiske og administrative konsekvenser
I henhold til Statens strålevern, eksponeres arbeidstakere i Norge i hovedsak for nivåer som ligger under det aksepterte nivået i retningslinjene fra ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection). Disse retningslinjene er grunnlaget for grenseverdiene i direktivet, og dermed endringsforskriften. Overskridelser av grenseverdiene kan ifølge Statens strålevern forekomme. Næringen har uttalt seg om direktivet og endringsforskriften uten å påpeke en fare for særlige økonomiske kostnader.
På bakgrunn av dette forventes ikke større økonomiske konsekvenser av forskriftsendringen.
Innleie av ekstern kompetanse i forbindelse med målinger av kunstig optisk stråling, risikoanalyser og opplæring av arbeidstakerne kan allikevel påføre rederiene mindre kostnader.
Forskriftsendringen medfører ikke administrative konsekvenser for offentlig forvaltning.
|
Olav Akselsen
sjøfartsdirektør
|
|
|
|
|
|
|
Nora Olsen-Sund
avdelingsdirektør
|
Forskrift om endring av forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip.
Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 27.4.2010 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 6, § 21, § 22, § 29, § 30, § 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590, jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII (direktiv 2006/25/EF).
I
I forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip gjøres følgende endringer:
§ 1-2 nr. 2 skal lyde:
Bestemmelsene i kapittel 1-6 samt kapitlene 14-16 er generelle bestemmelser om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse. Kapitel 7-13 gir tilleggsbestemmelser.
Kapittel 16 skal lyde:
Kapittel 16
Bestemmelser om vern mot kunstig optisk stråling
§ 16-1
Virkeområde
Dette kapittelet gjelder for alle norske skip der arbeidstakere kan bli utsatt for kunstig optisk stråling i forbindelse med arbeid eller opphold om bord.
§ 16-2
Definisjoner
I dette kapittelet betyr:
a) grenseverdier for eksponering: grensen for eksponering for optisk stråling som er direkte basert på fastsatte helsevirkninger og biologiske vurderinger. Overholdelse av grenseverdiene vil sikre at arbeidstakere som er eksponert for kunstige kilder for optisk stråling, vernes mot alle kjente helseskadelige virkninger,
b) ikke-koherent optisk stråling: optisk stråling, unntatt laserstråling,
b) irradians (E) eller innstrålingstetthet: effekten av den strålingen som treffer en flate pr. arealenhet, uttrykt iwatt pr. kvadratmeter (Wm-2),
d) kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm –
1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling og infrarød stråling:
1) Ultrafiolett stråling: optisk stråling med bølgelengde i området 100 nm og 400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315 – 400 nm), UVB (280 – 315 nm) og UVC (100 – 280 nm),
2) Synlig stråling: optisk stråling med bølgelengde i området mellom 380 nm og 780 nm,
3) Infrarød stråling: optisk stråling med bølgelengde i området mellom 780 nm og 1 mm. Området deles videre i IR-A (780 – 1400 nm), IR-B (1400 – 3000 nm) og IR-C (3000 nm – 1 mm),
e) laser: (”light amplification by stimulated emission of radiation” – lysforsterkning ved hjelp av stimulert strålingsemisjon): enhver innretning som kan fås til å produsere eller forsterke elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet for optisk stråling gjennom prosessen med kontrollert stimulert emisjon,
f) laserstråling: optisk stråling fra laser,
g) nivå (eksponering): den kombinasjonen av irradians, strålingseksponering og radians som en arbeidstaker eksponeres for. ().
h) radians (L): strålingseffekt pr. romvinkelenhet pr. arealenhet, uttrykt i watt pr. kvadratmeter pr. steradian (Wm-2sr-1),
i) strålingseksponering (H): tidsintegralet av irradiansen, uttrykt i Joule pr. kvadratmeter (Jm-2),
§ 16-3
Grenseverdier
Grenseverdier for eksponering for kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling, er fastsatt i vedlegg 3.
Grenseverdier for eksponering for laserstråling er fastsatt i vedlegg 4.
§ 16- 4
Identifisering av eksponering og risikovurdering
Det skal kartlegges og dokumenteres i hvilken utstrekning arbeidstakerne eksponeres for kunstig optisk stråling, og enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med kunstig optisk stråling skal vurderes. Vurdering, beregning og måling av eksponering i henhold til § 16-5, skal inngå som del av risikovurderingen.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:
a) nivå, bølgelengdeområde og eksponeringstid i forbindelse med eksponering for kunstig optisk stråling,
b) grenseverdiene for eksponering
c) virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper,
d) virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger på arbeidsplassen mellom kunstigoptisk stråling og kjemiske stoffer som påvirker lysfølsomheten,
e) indirekte virkninger, som for eksempel forbigående blending, eksplosjon eller brann,
f) tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for kunstig optisk stråling,
g) relevant informasjon fra helseovervåkingen, herunder offentliggjort informasjon så langt det er mulig,
h) eksponering for kunstig optisk stråling fra flere kilder og,
i) klassifiseringen av laserutstyr definert i samsvar med den relevante IEC-standarden, og for alle kunstige strålingskilder som kan forårsake skader lignende de som forårsakes av laser i klasse 3B eller 4, enhver tilsvarende klassifisering,
j) informasjon fra produsenter av kilder for optisk stråling og tilhørende arbeidsutstyr.
Risikovurderingen skal oppdateres regelmessig, særlig med hensyn til endringer som har innvirkning på eksponeringen for kunstig optisk stråling eller organisering av arbeidet som kan innvirke på risikoen, eller dersom resultatene av helseovervåkingen viser at det er nødvendig.
Dokumentasjon fra risikovurderingen skal oppbevares lett tilgjengelig for alle som arbeider bord slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.
§ 16-5
Vurdering, beregning og måling av eksponering
Nivåene av den kunstige optiske strålingen som arbeidstakerne kan bli eksponert for, skal vurderes og om nødvendig måles og/eller beregnes, slik at man kan identifisere og gjennomføre de nødvendige tiltak for å redusere eksponeringen til nivåer under gjeldende grenseverdier.
Vurderingen, beregningen og/eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse innen kunstig optisk stråling og gjentas regelmessig.
Ved vurdering, beregning og måling skal den metoden som velges være i henhold til standarder fra:
1. IECs (International Electrotechnical Commision) for laserstråling og
2. CIEs (International Commision on Illumination) og CENs (European Committee for Standardization) anbefalinger for kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling.
Eksponeringssituasjoner som ikke omfattes av disse standardene og anbefalingene, skal vurderes, beregnes eller måles i henhold til vitenskapelig baserte internasjonale eller nasjonale retningslinjer.
Dataene som produsentene av utstyr har oppgitt kan tas hensyn til i vurderingen dersom utstyret omfattes av relevante EU-direktiv.
Resultatene fra vurderinger og eventuelle beregninger og målinger oppbevares lett tilgjengelig for alle som arbeider bord slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.
§16- 6
Systematisk forebygging av eksponering
Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at risikoen som er en følge av eksponering for kunstig optisk stråling fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå. Tiltak skal gjøres for å redusere risikoen ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen.
§16- 7
Tiltak
Det skal utarbeides og gjennomføres en handlingsplan med tekniske og/eller organisatoriske tiltak hvis risikovurderingen viser en mulighet for overskridelse av grenseverdiene for eksponering.
Tiltakene skal hindre at eksponeringen overskrider grenseverdiene, og det skal særlig tas hensyn til:
a) alternative arbeidsmetoder som reduserer risikoen i forbindelse med kunstig optisk stråling,
b) valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som slipper ut mindre kunstig optisk stråling, under hensyn til det arbeidet som skal utføres,
c) tekniske tiltak som reduserer kunstig optisk strålingsemisjon, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller liknende,
d) hensiktsmessige planer for systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidslokaler og arbeidsstasjonssystemer,
e) utforming og tilrettelegging av arbeidslokalene og arbeidsstasjonene,
f) begrensning av eksponeringstid og -nivå,
g) tilgjengeligheten til hensiktsmessig personlig verneutstyr,
h) bruksanvisninger fra produsenter av utstyret.
Tiltakene skal bli tilpasset arbeidstakere som hører til særlig følsomme risikogrupper.
§16- 8
Særskilte tiltak ved overskridelse av grenseverdiene
Arbeidstakerne skal under ingen omstendighet eksponeres for nivåer som ligger over grenseverdiene for eksponering. Dersom risikovurderingen likevel viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, på tross av de tiltak som rederiet har truffet, skal rederiet umiddelbart sørge for at det blir gjennomført nye tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. Rederiet skal sørge for at årsaken til overskridelsen blir fastsatt, og iverksette tiltak som hindrer at grenseverdiene overskrides igjen.
De deler av skipet hvor risikovurderingen viser at eksponering for kunstig optisk stråling kan overskride grenseverdiene skal merkes med skilt som klart opplyser om risikoen for eksponering for kunstig optisk stråling. De aktuelle områdene skal påvises, og adgangen til dem begrenses dersom det er teknisk mulig.
§ 16-9
Informasjon og opplæring
Arbeidstakere som kan bli eksponert for kunstig optisk stråling, samt verneombud, skal få all nødvendig informasjon og opplæring basert på risikovurderingen, og særlig om:
a) de tiltak som iverksettes for gjennomføringen av dette kapittelet,
b) grenseverdiene for eksponering og forbundet mulig helsefare,
c) resultatet av vurderinger, beregninger og målinger
d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og hvordan de skal rapporteres,
e) når arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse,
f) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering mest mulig,
g) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
§ 16-10
Helseundersøkelse
De berørte arbeidstakere skal få tilbud om egnet helseundersøkelse når:
a) eksponering for kunstig optisk stråling overskrider grenseverdiene
b) når en arbeidstaker har en kjent sykdom eller helseskadelige virkninger, som en lege eller arbeidsmedisinsk konsulent konstaterer at skyldes eksponering for kunstig optisk stråling på arbeidsplassen.
I begge tilfeller gjelder følgende:
- Helseundersøkelsen skal utføres av eller under kontroll av lege eller en kvalifisert arbeidsmedisiner.
- Legen eller arbeidsmedisiner avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.
Risikovurderingen skal være tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen.
Helseundersøkelsen skal kunne påvise negativ helseeffekt forårsaket av kunstig optisk stråling, og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten.
Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen og informasjon og råd om ethvert helse overvåkingstiltak som vedkommende bør gjennomgå etter at eksponeringen er over. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette.
Rederi skal informeres om alle viktige resultater av helseovervåkingen, ide hensyn tas til medisinske krav til fortrolighet.
Det skal påses at:
a) risikovurderingen som er foretatt blir revidert,
b) de tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen blir iverksatt og senere revidert, herunder ta hensyn til råd fra arbeidsmedisinsk konsulent, annen kvalifisert person eller fra offentlig myndighet,
c) løpende helseovervåking og undersøkelse av helsetilstanden blir iverksatt, og tilbud om egnet helseundersøkelse blir gitt, til alle andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.
Nåværende kapittel 16 omnummereres til nytt kapittel 17.
Nåværende § 16-1 omnummereres til ny § 17-1
Nytt vedlegg 3 skal lyde:
Vedlegg 3
Ikke-koherent optisk stråling
De biofysisk relevante eksponeringsverdiene for optisk stråling kan bestemmes ved hjelp av nedenstående formler. Formlene som skal benyttes, avhenger av området til strålingsemisjonen fra kilden, og resultatene bør sammenlignes med de tilsvarende grenseverdier for eksponering som er angitt i tabell 1.1. Det kan være relevant med mer enn en eksponeringsverdi og tilsvarende eksponeringsgrense for en gitt optisk strålingskilde.
Bokstav a) til o) viser til de tilsvarende radene i tabell 1.1.
|
a)
|
|
(Heff er relevant bare i området 180 til 400 nm)
|
|
b)
|
|
(HUVA er relevant bare i området 315 til 400 nm)
|
|
c), d)
|
|
(LB er relevant bare i området 300 til 700 nm)
|
|
e), f)
|
|
(EB er relevant bare i området 300 til 700 nm)
|
|
g)-l)
|
|
(Se tabell 1.1 for egnede verdier av λ1 og λ2)
|
|
m), n)
|
|
(EIR er relevant bare i området 780 til 3 000 nm)
|
|
o)
|
|
(Hskin er relevant bare i området 380 til 3 000 nm)
|
I dette direktiv kan formlene ovenfor erstattes med følgende uttrykk, samtidig som de diskrete verdiene fastsatt i nedenstående tabeller benyttes:
|
a)
|
|
og (Heff = Eeff · Δt)
|
|
b)
|
|
og (HUVA = EUVA · Δt)
|
|
c), d)
|
|
|
|
e), f)
|
|
|
|
g)-l)
|
|
(Se tabell 1.1 for egnede verdier av λ1 og λ2)
|
|
m), n)
|
|
|
|
o)
|
|
og (Hskin = Eskin · Δt)
|
Merknader:
|
Eλ (λ,t), Eλ
|
spektral irradians eller spektral innstrålingstetthet: effekten av den innfallende stråling på en flate per arealenhet, uttrykt i watt per kvadratmeter [W m-2 nm-1]; verdiene for Eλ (λ, t) og Eλ er fra målinger eller kan fås fra produsenten av utstyret,
|
|
Eeff
|
effektiv irradians (UV-området): beregnet irradians i UV-bølgelengdeområdet 180 til 400 nm, spektralt veid med S (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter [W m-2],
|
|
H
|
strålingseksponering: tidsintegralet av irradiansen, uttrykt i joule per kvadratmeter (J m-2),
|
|
Heff
|
effektiv strålingseksponering: strålingseksponering, spektralt veid med S (λ), uttrykt i joule per kvadratmeter [J m- 2],
|
|
EUVA
|
total irradians (UVA): beregnet irradians i UVA-bølgelengdeområdet 315 til 400 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [W m-2],
|
|
HUVA
|
strålingseksponering: tids- og bølgelengdeintegralet av irradiansen, eller summen, i bølgelengdeområdet 315 til 400 nm, uttrykt i joule per kvadratmeter [J m-2],
|
|
S (λ)
|
spektral veiing: det tas hensyn til at UV-strålingens helsevirkninger på øyne og hud avhenger av bølgelengden (tabell 1.2) [dimensjonsløs],
|
|
t, Δt
|
tid, eksponeringstid, uttrykt i sekunder [s],
|
|
λ
|
bølgelengde, uttrykt i nanometer [nm].
|
|
Δ λ
|
båndbredde: beregnings- eller målingsintervallene, uttrykt i nanometer [nm],
|
|
Lλ (λ), Lλ
|
kildens spektralradians: uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian per nanometer [W m- 2 sr -1 nm-1],
|
|
R (λ)
|
spektral veiing: det tas hensyn til at den termiske skaden på øyne forårsaket av synlig stråling og IR-A-stråling avhenger av bølgelengden (tabell 1.3) [dimensjonsløs],
|
|
LR
|
effektiv radians (termisk skade): beregnet radians, spektralt veid med R (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian [W m- 2 sr –1].
|
|
B (λ)
|
spektral veiing: det tas hensyn til at den fotokjemiske skaden på øyne som skyldes stråling fra blått lys, avhenger av bølgelengden (tabell 1.3) [dimensjonsløs],
|
|
LB
|
effektiv radians (blått lys): beregnet radians, spektralt veid med B (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian [W m- 2 sr –1],
|
|
EB
|
effektiv irradians (blått lys): beregnet irradians, spektralt meid ved B (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter[W m- 2],
|
|
EIR
|
total irradians (termisk skade): beregnet irradians i det infrarøde bølgelengdeområdet 780 til 3 000 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [W m-2],
|
|
Eskin
|
total irradians (synlig, IR-A og IR-B): beregnet irradians i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet 380 til 3 000 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [W m-2],
|
|
Hskin
|
strålingseksponering: tids- og bølgelengdeintegralet av irradiansen, eller summen, i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet 380 til 3 000 nm, uttrykt i joule per kvadratmeter [J m-2],
|
|
α
|
vinkelmessig utstrekning: den vinkel som dannes av en synlig kilde, sett fra et punkt i rommet, uttrykt i milliradianer (mrad). Med synlig kilde menes den virkelige eller virtuelle gjenstand som danner det minst mulige bildet på netthinnen.
|
|
Tabell 1.1
|
|
Grenseverdier for eksponering for ikke-koherent optisk stråling
|
|
Indeks
|
Bølgelengde nm
|
Grenseverdi for eksponering
|
Enhet
|
Merknad
|
Kroppsdel
|
Risiko
|
|
a.
|
180-400
(UVA, UVB og UVC)
|
Heff = 30
Daglig verdi 8 timer
|
[J m-2]
|
|
Øye:
hornhinne
bindehinne
linse
Hud:
|
fotokeratitt
konjunktivitt
kataraktgenese
rødme av huden
elastose
hudkreft
|
|
b.
|
315-400
(UVA)
|
HUVA = 104
Daglig verdi 8 timer
|
[J m-2]
|
|
Øye: linse
|
Kataraktgenese
|
|
c.
|
300-700
(Blått lys) se merknad 1
|
(LB = (106)/(t))
for t ≤ 10 000 s
|
LB :[W m-2 sr-1]
t: [sekunder]
|
for α ≥ 11 mrad
|
Øye: netthinne
|
fotoretinitt
|
|
d.
|
300-700
(Blått lys)
se merknad 1
|
LB = 100
for t > 10 000 s
|
[W m-2 sr-1]
|
|
e.
|
300-700
(Blått lys)
se merknad 1
|
(EB = (100)/(t))
for t ≤ 10 000 s
|
EB: [W m-2]
t: [sekunder]
|
for α < 11 mrad
se merknad 2
|
|
f.
|
300-700
(Blått lys)
se merknad 1
|
EB = 0,01
t >10 000 s
|
[W m-2]
|
|
g.
|
380-1400
(Synlig og IR-A)
|
LR = (2,8 · 107)/(Cα)
for t > 10 s
|
[W m-2 sr-1]
|
Cα = 1,7 for
α ≤ 1,7 mrad
Cα = α for
1,7 ≤ α ≤ 100 mrad
Cα = 100 for
α > 100 mrad
λ1= 380; λ2= 1400
|
Øyet: netthinne
|
forbrenning av netthinnen
|
|
h.
|
380-1400
(Synlig og IR-A)
|
LR = (5 · 107)/(Cαt0,25)
for 10 μs ≤ t ≤ 10 s
|
LR :[W m-2 sr-1]
t: [sekunder]
|
|
i.
|
380-1 400
(Synlig og IR-A)
|
LR = (8,89 · 108)/(Cα)
for t <10 μs
|
[W m-2 sr-1]
|
|
j.
|
780-1400
(IR-A)
|
LR = (6 · 106)/(Cα)
for t > 10 s
|
[W m-2 sr-1]
|
Cα = 11 for
α ≤ 11 mrad
Cα = α for
11≤ α ≤ 100 mrad
Cα = 100 for
α > 100 mrad
(målesynsfelt: 11 mrad)
λ1= 780; λ2= 1 400
|
Øye: netthinne
|
forbrenning av netthinnen
|
|
k.
|
780-1400
(IR-A)
|
LR = (5 · 107)/(Cαt0,25)
for 10 μs ≤ t ≤ 10 s
|
LR :[W m-2 sr-1]
t: [sekunder]
|
|
l.
|
780-1 400
(IR-A)
|
LR = (8,89 · 108)/(Cα)
for t <10 μs
|
[W m-2 sr-1]
|
|
m.
|
780-3 000
(IR-A og IR-B)
|
EIR = 18 000 t-0,75
for t ≤ 1 000 s
|
E: [W m-2]
t: [sekunder]
|
|
Øye: hornhinne
Linse
|
forbrenning av hornhinnen
kataraktgenese
|
|
n.
|
780-3 000
(IR-A og IR-B)
|
EIR = 100
for t > 1 000 s
|
[W m-2]
|
|
|
o.
|
380-3 000
(Synlig, IR-A)
og IR-B)
|
Hskin = 20 000 t0,25
for t < 10 s
|
H: [J m-2]
t: [sekunder]
|
|
Hud:
|
forbrenning
|
|
Merknad 1:
|
Området 300 til 700 nm omfatter deler av UVB-strålingen, hele UVA-strålingen og mesteparten av den synlige strålingen; den tilknyttede risikoen omtales imidlertid vanligvis som «risiko ved blått lys». Blått lys omfatter strengt tatt bare området fra ca. 400 til 490 nm.
|
|
Merknad 2:
|
For konstant fiksering av svært små kilder med en vinkelmessig utstrekning på < 11 mrad, kan LB konverteres til EB. Dette er tilfelle vanligvis bare for øyeinstrumenter eller for et stabilisert øye under anestesi. Lengste «stirretid» finnes ved: tmax = 100/EB, der EB er uttrykt i W m-2. På grunn av øyets bevegelser ved normal synsvirksomhet vil denne ikke overskride 100 s.
|
|
Tabell 1.2
|
|
S (λ) [dimensjonsløs], 180 nm til 400 nm
|
|
λ i nm
|
S (λ)
|
λ i nm
|
S (λ)
|
λ i nm
|
S (λ)
|
λ i nm
|
S (λ)
|
λ i nm
|
S (λ)
|
|
180
|
0,0120
|
228
|
0,1737
|
276
|
0,9434
|
324
|
0,000520
|
372
|
0,000086
|
|
181
|
0,0126
|
229
|
0,1819
|
277
|
0,9272
|
325
|
0,000500
|
373
|
0,000083
|
|
182
|
0,0132
|
230
|
0,1900
|
278
|
0,9112
|
326
|
0,000479
|
374
|
0,000080
|
|
183
|
0,0138
|
231
|
0,1995
|
279
|
0,8954
|
327
|
0,000459
|
375
|
0,000077
|
|
184
|
0,0144
|
232
|
0,2089
|
280
|
0,8800
|
328
|
0,000440
|
376
|
0,000074
|
|
185
|
0,0151
|
233
|
0,2188
|
281
|
0,8568
|
329
|
0,000425
|
377
|
0,000072
|
|
186
|
0,0158
|
234
|
0,2292
|
282
|
0,8342
|
330
|
0,000410
|
378
|
0,000069
|
|
187
|
0,0166
|
235
|
0,2400
|
283
|
0,8122
|
331
|
0,000396
|
379
|
0,000066
|
|
188
|
0,0173
|
236
|
0,2510
|
284
|
0,7908
|
332
|
0,000383
|
380
|
0,000064
|
|
189
|
0,0181
|
237
|
0,2624
|
285
|
0,7700
|
333
|
0,000370
|
381
|
0,000062
|
|
190
|
0,0190
|
238
|
0,2744
|
286
|
0,7420
|
334
|
0,000355
|
382
|
0,000059
|
|
191
|
0,0199
|
239
|
0,2869
|
287
|
0,7151
|
335
|
0,000340
|
383
|
0,000057
|
|
192
|
0,0208
|
240
|
0,3000
|
288
|
0,6891
|
336
|
0,000327
|
384
|
0,000055
|
|
193
|
0,0218
|
241
|
0,3111
|
289
|
0,6641
|
337
|
0,000315
|
385
|
0,000053
|
|
194
|
0,0228
|
242
|
0,3227
|
290
|
0,6400
|
338
|
0,000303
|
386
|
0,000051
|
|
195
|
0,0239
|
243
|
0,3347
|
291
|
0,6186
|
339
|
0,000291
|
387
|
0,000049
|
|
196
|
0,0250
|
244
|
0,3471
|
292
|
0,5980
|
340
|
0,000280
|
388
|
0,000047
|
|
197
|
0,0262
|
245
|
0,3600
|
293
|
0,5780
|
341
|
0,000271
|
389
|
0,000046
|
|
198
|
0,0274
|
246
|
0,3730
|
294
|
0,5587
|
342
|
0,000263
|
390
|
0,000044
|
|
199
|
0,0287
|
247
|
0,3865
|
295
|
0,5400
|
343
|
0,000255
|
391
|
0,000042
|
|
200
|
0,0300
|
248
|
0,4005
|
296
|
0,4984
|
344
|
0,000248
|
392
|
0,000041
|
|
201
|
0,0334
|
249
|
0,4150
|
297
|
0,4600
|
345
|
0,000240
|
393
|
0,000039
|
|
202
|
0,0371
|
250
|
0,4300
|
298
|
0,3989
|
346
|
0,000231
|
394
|
0,000037
|
|
203
|
0,0412
|
251
|
0,4465
|
299
|
0,3459
|
347
|
0,000223
|
395
|
0,000036
|
|
204
|
0,0459
|
252
|
0,4637
|
300
|
0,3000
|
348
|
0,000215
|
396
|
0,000035
|
|
205
|
0,0510
|
253
|
0,4815
|
301
|
0,2210
|
349
|
0,000207
|
397
|
0,000033
|
|
206
|
0,0551
|
254
|
0,5000
|
302
|
0,1629
|
350
|
0,000200
|
398
|
0,000032
|
|
207
|
0,0595
|
255
|
0,5200
|
303
|
0,1200
|
351
|
0,000191
|
399
|
0,000031
|
|
208
|
0,0643
|
256
|
0,5437
|
304
|
0,0849
|
352
|
0,000183
|
400
|
0,000030
|
|
209
|
0,0694
|
257
|
0,5685
|
305
|
0,0600
|
353
|
0,000175
|
|
|
|
210
|
0,0750
|
258
|
0,5945
|
306
|
0,0454
|
354
|
0,000167
|
|
|
|
211
|
0,0786
|
259
|
0,6216
|
307
|
0,0344
|
355
|
0,000160
|
|
|
|
212
|
0,0824
|
260
|
0,6500
|
308
|
0,0260
|
356
|
0,000153
|
|
|
|
213
|
0,0864
|
261
|
0,6792
|
309
|
0,0197
|
357
|
0,000147
|
|
|
|
214
|
0,0906
|
262
|
0,7098
|
310
|
0,0150
|
358
|
0,000141
|
|
|
|
215
|
0,0950
|
263
|
0,7417
|
311
|
0,0111
|
359
|
0,000136
|
|
|
|
216
|
0,0995
|
264
|
0,7751
|
312
|
0,0081
|
360
|
0,000130
|
|
|
|
217
|
0,1043
|
265
|
0,8100
|
313
|
0,0060
|
361
|
0,000126
|
|
|
|
218
|
0,1093
|
266
|
0,8449
|
314
|
0,0042
|
362
|
0,000122
|
|
|
|
219
|
0,1145
|
267
|
0,8812
|
315
|
0,0030
|
363
|
0,000118
|
|
|
|
220
|
0,1200
|
268
|
0,9192
|
316
|
0,0024
|
364
|
0,000114
|
|
|
|
221
|
0,1257
|
269
|
0,9587
|
317
|
0,0020
|
365
|
0,000110
|
|
|
|
222
|
0,1316
|
270
|
1,0000
|
318
|
0,0016
|
366
|
0,000106
|
|
|
|
223
|
0,1378
|
271
|
0,9919
|
319
|
0,0012
|
367
|
0,000103
|
|
|
|
224
|
0,1444
|
272
|
0,9838
|
320
|
0,0010
|
368
|
0,000099
|
|
|
|
225
|
0,1500
|
273
|
0,9758
|
321
|
0,000819
|
369
|
0,000096
|
|
|
|
226
|
0,1583
|
274
|
0,9679
|
322
|
0,000670
|
370
|
0,000093
|
|
|
|
227
|
0,1658
|
275
|
0,9600
|
323
|
0,000540
|
371
|
0,000090
|
|
|
Tabell 1.3
B (λ), R (λ) [dimensjonsløs], 380 nm til 1400 nm
|
λ i nm
|
B (λ)
|
R (λ)
|
|
300 ≤ λ < 380
|
0,01
|
—
|
|
380
|
0,01
|
0,1
|
|
385
|
0,013
|
0,13
|
|
390
|
0,025
|
0,25
|
|
395
|
0,05
|
0,5
|
|
400
|
0,1
|
1
|
|
405
|
0,2
|
2
|
|
410
|
0,4
|
4
|
|
415
|
0,8
|
8
|
|
420
|
0,9
|
9
|
|
425
|
0,95
|
9,5
|
|
430
|
0,98
|
9,8
|
|
435
|
1
|
10
|
|
440
|
1
|
10
|
|
445
|
0,97
|
9,7
|
|
450
|
0,94
|
9,4
|
|
455
|
0,9
|
9
|
|
460
|
0,8
|
8
|
|
465
|
0,7
|
7
|
|
470
|
0,62
|
6,2
|
|
475
|
0,55
|
5,5
|
|
480
|
0,45
|
4,5
|
|
485
|
0,32
|
3,2
|
|
490
|
0,22
|
2,2
|
|
495
|
0,16
|
1,6
|
|
500
|
0,1
|
1
|
|
500 <λ≤ 600
|
100,02 · (450-λ)
|
1
|
|
600 <λ≤ 700
|
0,001
|
1
|
|
700 < λ ≤ 1 050
|
—
|
100,002 · (700-λ)
|
|
1 050 < λ ≤ 1 150
|
—
|
0,2
|
|
1 150 < λ ≤ 1 200
|
—
|
0,2· 100,02·(1 150- λ)
|
|
1 200 <λ≤ 1 400
|
—
|
0,02
|
Nytt vedlegg 4 skal lyde:
Vedlegg 4
Optisk stråling fra laser
De biofysisk relevante eksponeringsverdiene for optisk stråling kan bestemmes ved hjelp av nedenstående formler. Formlene som skal benyttes, avhenger av bølgelengden til og varigheten av strålingsemisjonen fra kilden, og resultatene bør sammenlignes med de tilsvarende grenseverdiene for eksponering som er angitt i tabell 2.2 til 2.4. Det kan være relevant med mer enn en eksponeringsverdi og tilsvarende eksponeringsgrense for en gitt kilde for optisk stråling fra laser.
Koeffisientene som benyttes som beregningsfaktorer i tabell 2.2 til 2.4 er angitt i tabell 2.5, og korrigeringer for gjentatt eksponering er angitt i tabell 2.6.
Merknader:
|
dP
|
effekt, uttrykt i watt [W],
|
|
dA
|
flate, uttrykt i kvadratmeter [m2],
|
|
E (t), E
|
irradians eller innstrålingstetthet effekten av den strålingen som treffer en flate per arealenhet, vanligvis uttrykt i watt per kvadratmeter (W m-2). Verdiene for E(t) og E er fra målinger eller kan fås fra produsenten av utstyret,
|
|
H
|
strålingseksponering tidsintegralet av irradiansen, uttrykt i joule per kvadratmeter (J m-2),
|
|
t
|
tid, eksponeringstid, uttrykt i sekunder [s],
|
|
λ
|
bølgelengde, uttrykt i nanometer [nm],
|
|
γ
|
begrensende konusvinkel for målefeltet , uttrykt i milliradianer [mrad],
|
|
γm
|
målefelt, uttrykt i milliradianer [mrad],
|
|
α
|
en kildes vinkelmessige utstrekning: uttrykt i milliradianer [mrad].
|
|
|
begrensende blender den sirkelformede flate der gjennomsnittlig irradians og strålingseksponering beregnes,
|
|
G
|
integrert radians integralet av radiansen over en gitt eksponeringstid, uttrykt som strålingsenergi per arealenhet av en strålingsflate per romvinkelenhet av emisjonen, uttrykt i joule per kvadratmeter per steradian [J m-2 sr -1],
|
Tabell 2.1
Strålingsrisikoer
|
Bølgelengde nm
λ
|
Strålings-område
|
Berørt organ
|
Risiko
|
Tabell der grenseverdien for eksponering er angitt
|
|
180 til 400
|
UV
|
Øye
|
fotokjemisk skade og termisk skade
|
2.2, 2.3
|
|
180 til 400
|
UV
|
Hud
|
rødme av huden
|
2.4
|
|
400 til 700
|
synlig
|
Øye
|
skade på netthinnen
|
2.2
|
|
400 til 600
|
synlig
|
Øye
|
fotokjemisk skade
|
2.3
|
|
400 til 700
|
synlig
|
Hud
|
termisk skade
|
2.4
|
|
700 til 1 400
|
IR-A
|
Øye
|
termisk skade
|
2.2, 2.3
|
|
700 til 1 400
|
IR-A
|
Hud
|
termisk skade
|
2.4
|
|
1 400 til 2 600
|
IR-B
|
Øye
|
termisk skade
|
2.2
|
|
2 600 til 106
|
IR-C
|
Øye
|
termisk skade
|
2.2
|
|
1 400 til 106
|
IR-B, IR-C
|
Øye
|
termisk skade
|
2.3
|
|
1 400 til 106
|
I-RB, IR-C
|
Hud
|
termisk skade
|
2.4
|
Tabell 2.2
Grenseverdier for lasereksponering av øyet — Kort eksponeringstid < 10 s
Tabell 2.3
Grenseverdier for lasereksponering av øyet — Lang eksponeringstid ≥ 10 s
Tabell 2.4
Grenseverdier for lasereksponering av huden
Tabell 2.5
Anvendte korreksjonsfaktorer og andre beregningsparametrer
|
Parameter i henhold til ICNIRP
|
Gyldig spektralområde (nm)
|
Verdi
|
|
CA
|
λ < 700
|
CA = 1,0
|
|
700 — 1 050
|
CA = 10 0,002(λ - 700)
|
|
1 050 — 1 400
|
CA = 5,0
|
|
CB
|
400 — 450
|
CB = 1,0
|
|
450 — 700
|
CA = 10 0,02(λ - 450)
|
|
CC
|
700 — 1 150
|
CC = 1,0
|
|
1 150 — 1 200
|
Cc = 10 0,018(λ - 1150)
|
|
1 200 — 1 400
|
CC = 8,0
|
|
T1
|
λ < 450
|
T1 = 10 s
|
|
450 — 500
|
T1 = 10 · [10 0,02 (λ- 450)] s
|
|
λ > 500
|
T1 = 100 s
|
|
Parameter i henhold til ICNIRP
|
Gyldig for biologisk virkning
|
Verdi
|
|
αmin
|
alle varmevirkninger
|
αmin = 1,5 mrad
|
|
Parameter i henhold til ICNIRP
|
Gyldig vinkelområde (mrad)
|
Verdi
|
|
CE
|
α < αmin
|
CE = 1,0
|
|
αmin < α < 100
|
CE = α/αmin
|
|
α > 100
|
CE = α2/(αmin · αmax) mrad med αmax = 100 mrad
|
|
T2
|
α < 1,5
|
T2 = 10 s
|
|
1,5 < α < 100
|
T2 = 10 · [10 (α - 1,5) / 98,5] s
|
|
α > 100
|
T2 = 100 s
|
|
Parameter i henhold til ICNIRP
|
Gyldig eksponeringstidsrom (s)
|
Verdi
|
|
Γ
|
t ≤ 100
|
γ = 11 [mrad]
|
|
100 < t < 104
|
γ = 1,1 t 0,5 [mrad]
|
|
t > 104
|
γ = 110 [mrad]
|
Tabell 2.6
Korreksjon for gjentatt eksponering
Hver av følgende tre generelle regler bør anvendes på alle gjentatte eksponeringer som skyldes gjentatte laserimpulser eller laserskanning:
1. Eksponeringen for enhver enkeltimpuls i et impulstog skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for en enkeltimpuls av denne impulsvarigheten.
2. Eksponeringen for enhver impulsgruppe (eller undergruppe av impulser i et impulstog) innenfor et tidsrom t skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for tidsrommet t.
3. Eksponeringen for enhver enkeltimpuls i en gruppe impulser skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for en enkeltimpuls multiplisert med en korreksjonsfaktor for akkumulert varmevirkning Cp=N-0,25, der N er antallet impulser. Denne regelen gjelder bare eksponeringsgrenser som skal gi beskyttelse mot termisk skade der alle impulser avgitt i et kortere tidsrom enn Tmin anses som en enkeltpuls.
|
Parameter
|
Gyldig spektralområde (nm)
|
Verdi
|
|
Tmin
|
315 < λ ≤ 400
|
Tmin = 10 -9 s (= 1 ns)
|
|
400 < λ ≤ 1 050
|
Tmin = 18· 10 -6 s (= 18 μs)
|
|
1 050 < λ ≤ 1 400
|
Tmin = 50· 10 -6 s (= 50 μs)
|
|
1 400 <λ≤ 1 500
|
Tmin = 10 -3 s (= 1 ms)
|
|
1 500 <λ≤ 1 800
|
Tmin = 10 s
|
|
1 800 <λ≤ 2 600
|
Tmin = 10 -3 s (= 1 ms)
|
|
2 600 <λ≤ 106
|
Tmin = 10 -7 s (= 100 ns)
|
II
Ikrafttredelse
Denne forskriftsendringen trer i kraft straks.