Forskrift om drift av passasjerfartøy som fører 12 passasjerer eller færre

 

Forskrift om drift av passasjerfartøy som fører 12 passasjerer eller færre

 

Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 24. november 2009 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet §§ 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 15, 16, 21, 27 og 42, jf. kgl. res. av 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak av 31. mai 2007 nr. 590 fra Nærings- og handelsdepartementet.

 

 

 

Kapittel 1

Generelle bestemmelser

 

§ 1

Virkeområde

(1)  Denne forskriften gjelder for rederier som opererer passasjerfartøy som fører 12 eller færre passasjerer i norsk territorialfarvann, og på elver og innsjøer. Forskriften gjelder også på Svalbard og Jan Mayen.

(2)  Fartøy som har Passasjersertifikat eller Tillatelse til begrenset passasjerbefordring i henhold til forskrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. §§ 9 annet ledd eller 43 kan anvende disse sertifikater inntil disse utløper. Etter utløpsdatoene skal rederiene tilfredsstille denne forskriftens krav.

(3)  Forskriften gjelder ikke for:

  a)  tenderfartøy tilhørende passasjerskip med gyldig sertifikat

  b)  beredskapsfartøy når det benyttes til utrykning

  c)  fartøy som ikke drives i næringsvirksomhet

 

§ 2

Definisjoner

I denne forskift betyr:

a)     Beredskapsfartøy: Fartøy som er tillagt oppgaver i forbindelse med fare- og ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten, samt vakthold rundt innretninger

b)    Forskrift om kvalifikasjonskrav: Forskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifiseringsrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger.

c)     Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy: Forskrift 20. desember 2004 nr 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy m.v.

d)    Forskrift om skipsmedisin: Forskrift 9. mars 2001 nr. 439 om skipsmedisin.

e)     HSC-koden: De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøy, vedtatt ved resolusjon MSC.97(73) med senere endringer.

f)     Nødhavn: Landingsplass for mannskap hvor landbasert assistanse kan gjøres tilgjengelig, og hvor mannskap og passasjerer kan søke ly for været.

g)     Passasjer: Enhver person om bord med unntak av

1)         Skipsføreren og medlemmer av besetningen.

2)         Andre personer ansatt i skipets tjeneste og som inngår i skipets permanente beredskapsorganisasjon.   

3)         Barn under ett år.

h)    Redningsfarkost: Livbåt, mann-over-bord båt eller redningsflåte.

i)      SOLAS: Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs.

j)      Tenderfartøy: Fartøy som brukes til å frakte passasjerer til og fra et større passasjerskip og som er å anse som en del av passasjerskipets utrustning.

 

§ 3

Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

 

 

Kapittel 2

 

Krav til sikkerhetsstyringssystem m.v.

 

§ 4

Sikkerhetsstyringssystem

(1)  Rederiet skal etablere et sikkerhetsstyringssystem der det dokumenteres at kravene til det enkelte fartøy i denne forskriften er oppfylt.

(2)  Sikkerhetsstyringssystemet skal som minimum inneholde følgende:

a)   Beskrivelse av virksomheten.

b)   Beskrivelse av operasjonsområdet.

c)   Beskrivelse av risikofaktorer for mannskap og passasjerer, samt tilhørende planer og tiltak for å redusere disse

d)  System for registrering av uønskede hendelser og beskrivelse av korrigerende tiltak for å hindre gjentakelse av disse

e)   System for planlegging av operasjoner, herunder innhenting av nødvendig informasjon

f)    Beskrivelse av fartøy(ene), herunder tekniske spesifikasjoner og utrustning.

g)   Rutiner for vedlikehold.

h)   Beredskapsplan, herunder rutiner for øvelse.

(3)  Sikkerhetsstyringssystemet skal innsendes til Sjøfartsdirektoratet på begjæring.

(4)  Sikkerhetsstyringssystemet skal være etablert senest 6 måneder etter denne forskriftens ikrafttredelse.  

(5)  Rederiet skal utføre årlig egenkontroll av sikkerhetsstyringssystemet og interne rutiner i henhold til kontrollskjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet kan når som helst kreve fremlagt dokumentasjon for at slik egenkontroll er utført.

 

§ 5

Sikkerhetsorientering

(1)  Rederiet skal sørge for at passasjerene får en sikkerhetsorientering umiddelbart før avgang. Orienteringen skal tilpasses turens formål og skal minimum omfatte følgende:

a)   Bruk av redningsredskaper.

b)   Bruk av sikkerhetsutstyr

c)   Hvordan passasjerene skal forholde seg i en nødssituasjon.

d)   Spesielle situasjoner som kan forventes i løpet av turen.

(2)  Gravide, samt personer med rygg-, nakke-, eller bekkenskader eller tilsvarende helseplager skal informeres særlig om risikoen i forbindelse med fartøy som opererer med hastigheter over 20 knop.

 

 

Kapittel 3

 

Operasjonsbegrensninger

 

§ 6

Operasjonsbegrensninger i alle områder utenom Svalbard og Jan Mayen

Fartøy konstruert uten overbygning som gir beskyttelse mot været for alle passasjerer og som opererer med en hastighet over 20 knop er underlagt følgende operasjonsbegrensninger:

a)   Helårig operasjon er tillatt i fartsområde 3 og mindre.

b)  I perioden 15. april – 15. september er operasjon tillatt i alle fartsområder innenfor territorialgrensen.

c)   I fartsområde 3 og større, skal avstanden til nødhavn ikke overstige 5 nautiske mil, med mindre det innfor samme avstand befinner seg følgefartøy med kapasitet til alle passasjerer som befinner seg om bord i de fartøy som følges.

d)  Operasjoner skal kun gjennomføres i dagslys og under gode siktforhold.

e)   Fartøyet kan ikke føre passasjerer under 14 år, med mindre hver slik passasjer er ledsaget av en voksen.

 

§ 7

Operasjonsbegrensninger på Svalbard

(Fastsettes senere)

 

 

§ 8

Operasjonsbegrensninger på Jan Mayen

(Fastsettes senere)

 

Kapittel 4

Konstruksjon og utstyr

 

§ 9

Krav til konstruksjonskategori

(1)  Fartøyet skal minst være konstruert og bygd for å tåle vindstyrke og bølgehøyde som angitt for sin kategori med hensyn til stabilitet, oppdrift og andre relevante grunnleggende krav omhandlet i vedlegg 1 i forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy.

(2)  Fartøy som tilfredsstiller ekvivalente eller strengere krav til teknisk sikkerhet enn de som stilles i henhold til første ledd må kunne dokumentere dette.

 

§ 10

Radiokommunikasjon og radioutstyr

(1)  Under operasjon skal fartøyet til en hver tid kunne:

a)   sende skip-til-land nødalarm ved hjelp av to forskjellige og uavhengige nødalarmeringskilder

b)  motta land-til-skip nødalarm

c)   sende og motta skip-til-skip nødalarm

d)  sende og motta nød- og redningskommunikasjon

e)   motta maritim sikkerhetsinformasjon

f)   sende og motta bro-til-bro kommunikasjon

(2)  Kravene i første ledd skal oppfylles ved hjelp av radioutstyr som beskrevet i tabellen nedenfor:

 

Utstyr		Fartsområder					Noter
		1 og mindre	2	3	4	Liten kystfart og europeisk fart
a)	VHF radioutstyr. med DSC og vaktmottaker for kanal 70 (VHF/DSC), tilkoblet fartøyets navigasjonsmottaker	1	1	1	1	1	1
b)	NAVTEX-mottaker	-	-	-	1	1	6
c)	Fri-flyt satellitt nødpeilesender (EPIRB)	-	-	-	1	1	2
d)	Radartransponder (Radar-SART)eller AIS-transponder (AIS-SART)	-	-	-	1	1	4
e)	Toveis VHF-radiotelefonapparat (håndholdt VHF)	1	1	1	1	1	5
NOTER:
NOTE 1: VHF/DSC skal normalt kunne drives fra fartøyets hovedenergikilde. Ved feil på hovedenergikilden skal VHF/DSC kunne drives fra en reservekraftkilde som skal være plassert i øvre del av fartøyet. Reservekraftkilden skal ha en kapasitet på minst 6 timer. Fartøy uten overbygning, og som kan oppnå en hastighet over 20 knop, skal ha hodesett med mikrofon som kan tilkoples VHF-utstyret.
NOTE 2: Satellitt fri-flyt nødpeilesender skal være montert slik at den med størst mulig grad av sannsynlighet vil flyte opp til overflaten og sende nødalarm, uten fare for å bli sittende fast i rekkverk eller lignende, dersom fartøyet skulle synke. På fartøy konstruert uten overbygning og på andre fartøy som er av en slik konstruksjon at det er overveiende sannsynlig at det ikke vil synke dypt nok til at en fri-flyt satellitt nødpeilesender vil bli utløst og flyte til overflaten, og hvor overbygningen er konstruert slik at manuell aktivering vanskelig kan finne sted, kan en manuell satellitt nødpeilesender erstatte en fri-flyt satellitt nødpeilesender.
NOTE 4: Radar-SART/AIS-SART skal plasseres nær styreposisjon, slik at den lett kan aktiveres og bringes til en redningsfarkost.
NOTE 5: Kravet gjelder kun der det er krav til redningsflåte(r). Fartøyet skal utstyres med ett toveis, bærbart VHF-radiotelefonapparat pr. redningsflåte som er nødvendig for å evakuere det samlede antall personer som fartøyet fører. Toveis, bærbare VHF-radiotelefonapparat skal ha tilstrekkelig batterikapasitet for hele reisen.  I tillegg skal det finnes et forseglet reservebatteri.
NOTE 6: NAVTEX-mottakter skal kunne motta både på 490 og 518 kHz. Kravet til NAVTEX-mottaker kan fravikes dersom det dokumenteres at navigasjons- og værvarsler kan mottas på annen måte.

 

(3)  Fartøy som omfattes av denne forskriften skal ha Sikkerhetssertifikat for Radio utstedt av et godkjent radioinspeksjonsforetak. 

(4)  Sikkerhetssertifikat for radio utstedes etter tilfredsstillende radiokontroll for en periode på maksimum 5 år. 

(5)  Radioutstyret skal gjennomgå én periodisk radiokontroll i sertifikatperioden, dersom sikkerhetssertifikatet for radio er utstedt for en periode på mer enn 3 år.

 

§ 11

Elektriske anlegg

(1)  Fartøyets elektriske anlegg skal til enhver tid tilfredsstille kravene i forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy vedlegg 1.

(2)  Det elektriske anlegg skal til enhver tid tilfredsstille krav til maritime elektriske anlegg stilt i forskrifter gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

 

§ 12

Navigasjonsutstyr

(1)  Fartøyet skal være utstyrt med et kompass. Kompasset skal være fastmontert og

skal være egnet for fartøyets hastighets- og bevegelsesegenskaper.

(2)  Fartøyet skal være utstyrt med et sett topp-, akter- og sidelanterner.

(3)  Sikten fra styreposisjonen skal tilfredsstille EN ISO 11591.

(4)  Fartøyet skal ha om bord nødvendige og oppdaterte kart og nautiske publikasjoner

m.v. for det aktuelle operasjonsområdet.

 

 

Kapittel 5

 

Redningsmidler

 

§ 13

Redningsredskaper

(1)  Alle fartøy skal minst ha følgende redningsredskaper om bord:

a)   Redningsflåte(r) med kapasitet til alle om bord. I fartsområde 3 og mindre kan åpne, vendbare redningsflåter som tilfredsstiller kravene i vedlegg 11 i koden for hurtiggående fartøyer, 2000 (HSC-koden) aksepteres. 

b)  Redningsvester eller drakter i kombinasjon med redningsvest til alle ombord, som skal gi termisk beskyttelse, eller CE-merket heltrukken flytedrakt i samsvar med EN ISO 12402-3, med minimum 150 N samlet oppdrift og minimum termisk beskyttelse klasse D og synbarhet i henhold til EN ISO 15027.

c)   Et antall redningsvester til barn, tilsvarende minst 10 % av passasjerantallet, eller et større antall som måtte være nødvendig for å utstyre hvert barn med redningsvest. Redningsvester for barn skal oppbevares atskilt fra redningsvester for voksne, og skal være lett tilgjengelige.

d)  Redningsvester skal oppbevares på et lett tilgjengelig sted som er tydelig merket. Redningsvester for barn skal oppbevares atskilt. Oppbevaringsstedene skal være i nærheten av mønstrings- eller innskipningsstasjonene og skal være godt ventilerte. 

e)   En livbøye med lys.

f)   En kastering med flytende redningsline på minst 30 meter.

g)   3 fallskjermlys og 3 håndbluss. 

h)  En redningsgrind eller tilsvarende innretning som gjør det mulig å plukke opp en person fra vannet.

(2)  Første ledd bokstavene a) – e) gjelder ikke for fartøy konstruert uten overbygning som gir beskyttelse mot været for alle passasjerer når alle om bord:

a)     er iført redningsdrakt eller dykkerdrakt av typen tørrdrakt som alene eller i kombinasjon med andre midler gir samme oppdrift og synbarhet, eller

b)    i perioden 15. april – 15. september, når vanntemperaturen i operasjonsområdet er minst 13 grader i henhold til målinger foretatt av meteorologisk institutt, er iført CE-merket heltrukken flytedress (EN ISO 12402-3) med minimum 100N samlet oppdrift og minimum termisk beskyttelse klasse D og synbarhet i henhold til EN ISO 15027 eller dykkerdrakt av typen våtdrakt som alene eller i kombinasjon med flytemiddel gir samme oppdrift og synbarhet.  

 

 

§ 14

Stuing av redningsfarkoster

(1)  Redningsfarkostene skal være forsvarlig stuet på åpent dekk slik at hver farkost kan settes ut på en trygg og enkel måte. De skal være sikret til fartøyet under utsetting og ombordstiging.

(2)  Dersom redningsflåte er fastmontert skal den være stuet i henhold til SOLAS kapittel III, regel 13.

 

§ 15

Vedlikehold av redningsredskaper

(1)  Så lenge fartøyet er operativt, skal alle redningsredskaper være i forskriftsmessig stand og klare til øyeblikkelig bruk.

(2)  Kontroll av redningsredskaper skal være i henhold til gjeldende veiledning utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet.

(3)  Instruksjon for vedlikehold av redningsutstyr skal være i henhold til SOLAS kapittel III.

(4)  Vedlikehold skal utføres av kvalifisert og sertifisert personell i samsvar med SOLAS kapittel III.

(5)  Utstyr skal så langt som mulig funksjonsprøves etter vedlikehold.

 

§ 16

Førstehjelpsutstyr

Fartøyet skal utstyres med nødvendig førstehjelpsutstyr som minimum inneholder medisinsk materiell i henhold til de krav som er stilt til fartøysgruppe C i forskrift om skipsmedisin vedlegg 2.

 

§ 17

Innredning og personsikkerhet

Det skal anordnes faste sitte- eller ståplasser til alle om bord med mulighet for å holde seg fast. Sitteplasser og eventuelle ryggstøtter skal være forsvarlig innfestet i fartøyet.

 

 

Kapittel 6

Opplæring og bemanning

 

§ 18

Kvalifikasjonskrav

(1)  Fører skal ha sertifikat tilpasset fartøyets størrelse, minimum D5L – fritidsbåtskippersertifikat eller fiskeskippersertifikat klasse C, helseerklæring for arbeidstakere på skip og grunnleggende sikkerhetsopplæring i henhold til forskrift om kvalifikasjonskrav. Fører av fartøy på innsjøer og elver i tidsrommet 15. april - 15. september kan ha begrenset sikkerhetskurs i henhold til ovennevnte forskrift i stedet for grunnleggende sikkerhetsopplæring.

(2)   Fører skal minimum inneha Begrenset Operatørsertifikat, ROC (Restricted Operator’s Certificate).  Betjening av radioutstyret skal utføres av radiooperatør.  Dersom fartøyet har påbudt radioutstyr for radiodekningsområde A2 og større områder, skal minst en radiooperatør inneha Generelt Operatørsertifikat, GOC (General Operator’s Certificate).

 

§ 19

Bemanning

Ved operasjoner i hastighet over 30 knop i fartsområde 3 eller høyere, eller ved utøvelse av vannsport som innebærer sleping, skal fartøyet være bemannet med minst to personer.

 

Kapittel 7

Avsluttende bestemmelser

 

§ 20

Ikrafttredelse

(1)  Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2011. For Svalbard og Jan Mayen trer forskriften i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer.

Fra samme dato oppheves §§ 9 annet og tredje ledd, 43, 44 og 45 i forskrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m.