Fastsettelse av forskrift om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner og på norske ankerplasser m.v.

Sjøfartsdirektoratet har fastsatt ny forskrift 30. desember 2010 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norsk havn mv.

Forskriften vil tre i kraft 1. januar 2011. Fra samme tid oppheves forskrift 1. juli 2003 nr. 969 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innrettninger i norske havner m.v.

Forskriften gjennomfører direktiv 2009/16 EF om havnestatskontroll og tar for seg regler rundt kontroll av utenlandske skip herunder utvelgelse, gjennomføring, omfang, forføyninger, rapporteringsplikt og medvirkningsplikt. Den innfører et nytt utvelgelsessystem, utvider kategorien av fartøy som plikter å gjennomføre utvidet kontroll, utvider kategorien av fartøy som kan ilegges anløpsforbud, innfører ny meldeplikt og utvider virkeområdet til også å omfatte norske ankringsplasser.

Forskriften pålegger rederi og skipsfører enkelte plikter i forbindelse med besiktelsen, men kravene, som det besiktes at fartøyet oppfyller, følger i all hovedsak av det internasjonale regelverk.

Utkastet til § 5 i forskriftsforslaget vil bli tatt inn i forskriften så snart forordning (EF) nr 801/2010 og forordning (EF) nr 802/2010 blir tatt inn i EØS-avtalen.

Det er i vedlegg 2 punkt 4.1 bokstav a lagt inn et nytt punkt som slår fast at alle passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år, med en lav risikoprofil, og som ikke er blitt inspisert de siste 36 månedene blir prioritet I og skal kontrolleres. Dette kriteriet følger av kalkuleringene i kontrolldatabasen jf forskriften § 10 og Paris Memurandum of understanding of Port State Control vedlegg 8 og 9. Punktet er tatt inn for å få et fullstendig vedlegg.

Forskriften følger vedlagt.

Olav Akselsen

sjøfartsdirektør

Knut Kristiansen

avdelingsdirektør

Sigurd Gude

fung. sjøfartsdirektør

Parafering

tittel

Forskrift 30. desember 2010 nr. XXXX om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norsk havn mv. (havnestatskontrollforskriften)

Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 30. desember 2010 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven), §§ 42, 44, 45, 48, 49, 52 og 54

Kapittel 1
Generelle bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Forskriften gjelder kontroll av utenlandske laste- og passasjerskip og flyttbare innretninger

som anløper eller ligger i norsk havn, ankerplass eller laste- og losseplass i farvann undergitt norsk jurisdiksjon, herunder Svalbard og Jan Mayen.

§ 2

Definisjoner

I denne forskrift betyr

a) anerkjent organisasjon: et klassifikasjonsselskap eller et annet privat organ som utfører lovfestede oppgaver på vegne av flaggstaten

b) skip på ankerplass: skip i en havn eller et annet område innenfor havnens jurisdiksjon, men ikke ved kai, hvor skipet direkte og umiddelbart påvirkes av handlinger som omfatter forflytning av personer, varer eller ytelse av havnetjenester til eller fra skipet

c) hvitlisten, grålisten og svartelisten: lister som offentliggjøres av Paris MOU angående en flaggstats prestasjon i løpet av enhver tre års periode. Hvitlistede flagg er flagg som har konsekvent lav tilbakeholdelsesrate. Grålistede flagg er flagg som har en gjennomsnitts prestasjon. Svartlistede flagg er flagg som har prestert dårligere enn gjennomsnittet

d) innledende kontroll: en kontroll som en inspektør gjennomfører om bord på et skip, for å kontrollere hvor vidt relevante konvensjoner og regler er oppfylt

e) konvensjoner: følgende konvensjoner med protokoller og eventuelle endringer, og tilhørende regelverk av bindende karakter i gjeldende versjon

1.Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966 (LL 66)

2.Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS 74)

3.Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, og tilhørende protokoll av 1978 (MARPOL)73/78)

4.Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978 (STCW 78/95)

5.Konvensjonen om internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972 (Colreg 72)

6.Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, 1969 (ITC 69)

7.Konvensjonen om minstestandarder for handelsskip, 1976 (ILO nr. 147)

8.Den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade, 1992 (CLC 92)

f) lovfestet sertifikat: et sertifikat utstedt av eller på vegne av en flaggstat i samsvar med konvensjoner

g) mer detaljert kontroll: en kontroll der skipet, dets utstyr og besetning i sin helhet eller eventuelt delvis, gjennomgår en inngående undersøkelse som omfatter skipets konstruksjon, utstyr, besetning, leve- og arbeidsvilkår samt overholdelse av driftsrutiner om bord

h) Paris MOU: The Paris Memorandum of Understanding on Port State Control

i) utvidet kontroll: en kontroll som minst omfatter de punktene som er oppført i vedlegg 5. En utvidet kontroll kan omfatte en mer detaljert kontroll dersom det foreligger klare grunner for dette i samsvar med § 6 tredje ledd.

§ 3
Skip under konvensjonstørrelse og skip fra tredjestater

For skip som ikke er omfattet av konvensjonene kan Sjøfartsdirektoratet treffe tiltak som er nødvendige for å sikre at det aktuelle skipet ikke klart utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet.

Skip som seiler under flagget til en stat som ikke er part i en konvensjon skal ikke behandles gunstigere enn skip som seiler under flagget til en konvensjonsstat.

Kapittel 2
Utvelgelse, gjennomføring og omfang av kontrollen mv.

§ 4
Utvelgelse for kontroll

Basert på generiske og historiske parameter, som fastsatt i vedlegg 1, fastsettes risikoprofil for skip som anløper havner eller ankerplasser i EØS- eller Paris MOU- området i kontrolldatabasen.

Skip blir valgt ut for kontroll etter kriteriene i vedlegg 2. Prioritets grad er I og II. Skip som er i prioritet I er skip som skal gjennomgå obligatorisk kontroll. Skip som er i prioritet II er skip som en kan velge å kontrollere.

§ 5
Utfyllende bestemmelser om utvelgelseskriterier og om utvidet kontroll

EØS-avtalen vedlegg XIII nr 56b (forordning (EF) nr. 428/2010) om gjennomføring av artikkel 14 i Europaparlamentets og rådets direktiv 2009/16/EC for så vidt angår utvidede inspeksjoner av skip gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 6
Innledende og mer detaljert kontroll

Innledende kontroll av skip skal minst omfatte at skipet har

a) sertifikater og dokumenter oppført i vedlegg 3

b) utbedret gjenstående mangler som er avdekket ved tidligere kontroll utført av en medlemsstat eller en stat som har undertegnet Paris MOU

c) en generell god tilstand, herunder hygienen om bord, særlig i maskinrom og besetningens oppholdsrom

Det kan besluttes at første ledd bokstav a og c ikke skal kontrolleres dersom det ved innledende eller mer detaljert kontroll i forrige havn ble avdekket mangler som skal utbedres i denne havnen og manglene framgår av kontrolldatabasen.

Dersom det finnes åpenbar grunn til å anta at tilstanden til skipet, utstyret eller besetningen ikke oppfyller de relevante kravene i konvensjonene, skal en mer detaljert kontroll utføres. Eksempler på åpenbare grunner angis i vedlegg 4.

§ 7
Utvidet kontroll

Skip som betegnes som prioritet I eller II i samsvar med vedlegg 2 nummer 4 skal gjennomgå utvidet kontroll dersom de er

a) skip med en høy risikoprofil

b) passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip over tolv år

c) fartøyer med høy risikoprofil eller passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år, når det foreligger faktorer av høyeste prioritet eller uforutsette faktorer

d) fartøyer som skal inspiseres på nytt etter at det er utstedt et anløpsforbud i samsvar med §§ 19, 20 og 21 av Sjøfartsdirektoratet, av andre stater i EØS eller av Paris MOU.

Omfanget av den utvidede kontrollen, herunder risikoområdene som skal inngå, er angitt i vedlegg 5.

§ 8
Utførelse av kontroll

Kontroll blir utført i samsvar med vedlegg I til Paris MOU, «Framgangsmåter for

havnestatskontroll» og følgende instrukser fra Paris MOU i ajourført utgave

a) Instruction 33/2000/02: Operational Control on Ferries and Passenger Ships,

b) Instruction 35/2002/02: Guidelines for PSCOs on Electronic Charts,

c) Instruction 36/2003/08: Guidance for Inspection on Working and Living Conditions,

d) Instruction 37/2004/02: Guidelines in Compliance with STCW 78/95 Convention as amended,

e) Instruction 37/2004/05: Guidelines on the Inspection of Hours of Work/Rest,

f) Instruction 37/2004/10: Guidelines for Port State Control Officers on Security Aspects,

g) Instruction 38/2005/02: Guidelines for PSCO’s Checking a Voyage Data Recorder (VDR),

h) Instruction 38/2005/05: Guidelines on MARPOL 73/78 Annex I,

i) Instruction 38/2005/07: Guidelines on Control of the Condition Assessment Scheme (CAS) of Single Hull Oil Tankers,

j) Instruction 39/2006/01: Guidelines for the Port State Control Officer on the ISM-Code,

k) Instruction 39/2006/02: Guidelines for Port State Control Officers on Control of GMDSS,

l) Instruction 39/2006/03: Optimisation of Banning and Notification Checklist,

m) Instruction 39/2006/10: Guidelines for PSCOs for the Examination of Ballast Tanks and Main Power Failure Simulation (black-out test),

n) Instruction 39/2006/11: Guidance for Checking the Structure of Bulk Carriers,

o) Instruction 39/2006/12: Code of Good Practice for Port State Control Officers,

p) Instruction 40/2007/04: Criteria for Responsibility Assessment of Recognised Organisations (R/O),

q) Instruction 40/2007/09: Guidelines for Port State Control Inspections for Compliance with Annex VI of MARPOL 73/78.

§ 9
Rapport etter kontroll

Etter en innledende kontroll, detaljert kontroll eller utvidet kontroll skal skipets fører ha en skriftlig rapport i samsvar med vedlegg 6. Denne rapporten skal inneholde opplysninger om kontrollen og hvilken oppfølging som eventuelt skal tas av rederiet eller skipets fører.

§ 10
Kontrolldatabasen

Informasjon fra kontrollene legges inn i felles database for EØS og Paris MOU. Kontrolldatabasens funksjoner, og offentliggjøring av informasjon fra denne, følger av vedlegg 8 og 9. Opplysninger om havnestatskontroll overføres til kontrolldatabasen så snart skriftlig rapport etter kontroll er utarbeidet eller tilbakeholdelsen er opphevet.

Medlemsstatene skal innen 72 timer sikre at de opplysningene som overføres til kontrolldatabasen, blir godkjent for offentliggjøring.

På grunnlag av kontrolldataene som medlemsstatene overfører, skal EU kommisjonen kunne trekke ut fra kontrolldatabasen alle data som er relevant for gjennomføringen av direktiv 2009/16/EF, særlig data om skipenes risikoprofil, om skip som skal inspiseres, om skipenes bevegelser og om hver enkelt medlemsstats kontrollforpliktelser.

Medlemsstatene har tilgang til alle opplysninger som er registrert i kontrolldatabasen, og som er relevante for gjennomføringen av framgangsmåtene for havnestatskontroll.

Medlemsstatene i EØS og andre stater som har undertegnet Paris MOU har tilgang til alle data som de har registrert i kontrolldatabasen, og til data om skipene som seiler under deres flagg.

Kapittel 3
Rederiet, og skipsførers plikter

§ 11
Plikt til å sette av tid til utvidet kontroll

Rederiet og skipsføreren plikter å sikre at det er avsatt nok tid i fartsplanen til at en utvidet kontroll kan utføres når fartøy skal eller kan gjennomgå en utvidet kontroll.

Med forbehold for de kontrolltiltakene som kreves av hensyn til sikkerheten, plikter skipet å ligge i havnen til kontrollen er gjennomført.

Skip som kan gjennomgå en periodisk utvidet kontroll, vil få underretning dersom det ikke vil bli utført en utvidet kontroll.

§ 12
Melding om skipets planlagte ankomst ved utvidet kontroll

Rederiet, skipsfører eller andre som handler på vegne av rederiet skal melde fra om skipets ankomst senest tre døgn før forventet ankomst til en norsk havn eller ankerplass, dersom det kan bli gjenstand for en utvidet inspeksjon. Melding registreres i det nasjonale meldingssystemet SafeSeaNet. Forventes reisen å vare kortere enn tre døgn skal melding senest sendes før skipet forlater havnen eller ankerplassen som det oppholder seg i.

Meldingen skal inneholde

a) skipets identifikasjon (navn, kjenningssignal, IMO-identifikasjonsnummer eller MMSI-nummer)

b) bestemmelseshavn

c) forventet tidspunkt for ankomst til bestemmelseshavnen eller ved losstasjon og forventet tidspunkt for avgang fra denne (ETA, ETD)

d) informasjon om skipet planlegger oppankring (ankringsplass eller fortøyningsinnretning)

e) samlet antall personer om bord

f) for tankskip

i. konstruksjon: enkelt skrog, enkelt skrog med SBT, dobbelt skrog

ii. laste- og ballasttankenes tilstand: fullastede, tomme eller inerte

iii. lastens omfang og art

g) planlagte operasjoner i bestemmelseshavnen eller på ankerplassen i bestemmelseshavnen (lasting, lossing, annet)

h) planlagte lovfestede besiktelser og inspeksjoner og omfattende vedlikeholds- og reparasjonsarbeid som skal utføres når skipet ligger i bestemmelseshavnen

i) dato for siste utvidede inspeksjon i Paris MOU- og EØS- området.

Rederiet, skipsfører eller andre som handler på vegne av rederiet skal så raskt som mulig underrette norske myndigheter ved endringer i den innmeldte seilingsplanen til norske havner eller ankerplasser.

All kommunikasjon fastsatt i denne bestemmelse, skal skje elektronisk.

§ 13
Melding om faktisk ankomst- og avgangstid

Rederiet, skipsfører eller andre som handler på vegne av rederiet skal senest innen 1 time etter ankomst til norsk havn eller ankerplass melde fra om skipets faktiske ankomst tidspunkt. Som ankomst regnes tidspunktet når fartøyet er fortøyd eller anker lagt ut.

Rederiet, skipsfører eller andre som handler på vegne av rederiet skal når skipet har forlatt norsk havn eller ankerplass senest innen 1 time melde fra om skipets faktiske avgangstidspunkt.

Ankomst/avgangs-melding skal inneholde

a) skipets identifikasjon (navn, kjenningssignal, IMO-identifikasjonsnummer eller MMSI-nummer)

b) havn eller ankerplass

c) Ankomst/avgangs-tidspunkt

All kommunikasjon fastsatt i denne bestemmelse skal skje elektronisk i SafeSeaNet.

Kapittel 4
Forføyninger, informasjon mv.

§ 14
Tilbakeholdelse

Skip med mangler som klart utgjør en fare for helse, miljø eller sikkerhet, vil enten bli holdt tilbake, eller få operasjonen som manglene avdekket stanset. Tilbakeholdelsen eller stansingen av en operasjon vil ikke bli opphevet før faren er avverget, eller før Sjøfartsdirektoratet fastslår at skipet kan seile fra havn eller gjenoppta operasjon uten fare for passasjerenes eller besetningens helse og sikkerhet, uten fare for andre skip eller uten at det foreligger en urimelig trussel om skade på havmiljøet.

Kriteriene i vedlegg 7 skal legges til grunn i vurdering av om et skip skal tilbakeholdes.

Skip som etter direktiv 2002/59/EF skal være utstyrt med ferdskriver, vil bli holdt tilbake dersom kravet ikke er oppfylt.

Når et skips generelle tilstand åpenbart ikke er i samsvar med kravene, kan kontrollen av skip utsettes inntil de ansvarlige partene har truffet de tiltakene som er nødvendige for å sikre at det oppfyller de relevante kravene i konvensjonene. Skipet plikter å ligge i havn inntil kontroll er utført.

§ 15
Underretning om tilbakeholdelse

Ved tilbakehold vil skriftlig underretning med vedlagt kontrollrapport umiddelbart bli gitt flaggstatens myndighet, eller dersom dette ikke er mulig, konsulen, eller i dennes fravær, nærmeste diplomatiske representant for vedkommende stat. Dersom det er relevant skal i tillegg inspektører som er utpekt, eller anerkjente organisasjoner som er ansvarlige for å utstede sertifikater i samsvar med konvensjonene, også underrettes.

§ 16
Utbedring

Sjøfartsdirektoratet vil ved havnestatskontroll kontrollere om eventuelle mangler som er avdekket ved en tidligere havnestatskontroll er blitt utbedret innen angitte frister.

§ 17
Oppfølgning etter tilbakeholdelse

Rederiet eller dennes representant i havnestaten skal dekke alle utgifter i tilknytning til kontrollene i en normal regnskapsperiode, dersom en havnestatskontroll avdekker mangler som gir grunnlag for tilbakeholdelse.

Rederiet skal i tillegg dekke alle utgifter i forbindelse med kontroll utført i samsvar med bestemmelsene i §§ 24, 25og 26.

Tilbakeholdelsen skal ikke oppheves før det er foretatt full innbetaling, eller før det er gitt en tilstrekkelig garanti for refusjon av utgiftene.

Når manglene nevnt i § 14 første ledd ikke kan utbedres i kontrollhavnen, kan skipet tillates å fortsette til nærmeste egnede reparasjonssted forutsatt at vilkårene fastsatt av flaggstaten og godkjent av Sjøfartsdirektoratet oppfylles. Reparasjonsstedet velges av skipsføreren og de berørte myndighetene. Ved reparasjonsstedet kan det bli iverksatt oppfølgingstiltak. Vilkårene som settes skal søke å sikre at skipet kan fortsette uten fare for passasjerenes eller besetningens helse og sikkerhet, uten fare for andre skip eller uten at det foreligger en urimelig trussel om skade på havmiljøet. Vedkommende myndighet i den stat reparasjonsverftet ligger og eventuelle andre berørte myndigheter skal underrettes om vilkårene for seilasen.

Dersom en mangel som nevnt i § 14 tredje ledd ikke kan utbedres umiddelbart i den havnen der skipet holdes tilbake, kan skipet enten tillates å fortsette til et egnet reparasjonssted som ligger nærmest den havnen der skipet holdes tilbake og hvor manglene umiddelbart kan utbedres, eller kreve at manglene blir utbedret innen høyst 30 dager, som fastsatt i retningslinjene utarbeidet av Paris MOU. Tredje ledd kommer tilsvarende til anvendelse.

Når beslutningen om å sende et skip til et reparasjonsverft skyldes manglende overholdelse av IMO-resolusjon A. 744(18), enten med hensyn til skipspapirene eller med hensyn til skipets konstruksjonsfeil og mangler, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at de nødvendige tykkelsesmålingene utføres i havnen der skipet holdes tilbake før skipet får tillatelse til å forflytte seg.

§18
Opphopning i havn

For å unngå opphoping av skip i havnen kan Sjøfartsdirektoratet tillate at et skip som holdes tilbake flyttes til en annen del av havnen dersom det ikke er til hinder for sikkerheten. Risikoen for opphoping i havnen skal ikke tas i betraktning når det skal treffes en beslutning om tilbakeholdelse eller om oppheving av tilbakeholdelse.

§ 19
Anløpsforbud

Skip som seiler under flagget til en stat som på grunn av sin tilbakeholdelsesprosent står på

a) svartelisten på grunnlag av opplysninger som er registrert i kontrolldatabasen og som har vært holdt tilbake, eller blitt forelagt et forbud mot drift i henhold til direktiv 1999/35/EF mer enn to ganger i løpet av de 36 foregående månedene i en havn eller på en ankerplass i en EØS stat eller en stat som har undertegnet Paris MOU, eller på

b) grålisten på grunnlag av opplysninger som er registrert i kontrolldatabasen og som har vært holdt tilbake, eller er blitt forelagt et forbud mot drift i henhold til direktiv 1999/35/EF mer enn to ganger i løpet av de 24 foregående månedene i en havn eller på en ankerplass i en EØS stat eller en stat som har undertegnet Paris MOU,

vil bli nektet anløp til norske havner og ankerplasser, bortsett fra i de situasjonene som er beskrevet i § 20 sjette ledd.

§ 20
Anløpsforbud ved brudd på vilkår

Sjøfartsdirektoratet vil treffe tiltak for å sikre at anløp til alle havner eller ankerplasser i EØS og Paris MOU forbys skip nevnt i § 17 fjerde ledd, som

a) seiler fra havn uten at vilkårene fastsatt av vedkommende myndighet i en medlemsstat i kontrollhavnen er oppfylt, eller

b) nekter å anløpe det angitte reparasjonssted.

Anløpsforbudet opprettholdes inntil rederen har dokumentert overfor Sjøfartsdirektoratet at skipet fullt ut oppfyller alle gjeldende krav i konvensjonene.

I tilfellene nevnt i første ledd bokstav a) vil vedkommende myndigheter i alle andre EØS og Paris MOU stater bli gjort oppmerksom på bruddet.

Skip som skal anløpe reparasjonssted i Norge og som nekter slik anløp vil bli rapportert til alle andre EØS og Paris MOU stater.

Nektelse av anløp vil så vidt mulig bli foretatt i samråd med vedkommende skips flaggstatsmyndighet.

Som unntak fra bestemmelsene første ledd kan Sjøfartsdirektoratet, forutsatt at rederen eller skipsføreren har gjennomført hensiktsmessige og tilfredsstillende tiltak for å sørge for sikkert anløp, gi adgang til en bestemt havn eller ankerplass i tilfelle force majeure av strengt nødvendige sikkerhetsgrunner. Formålet med tiltakene skal være å redusere eller minske forurensningsrisikoen eller å utbedre mangler.

§ 21
Virkning av tilbakeholdelse av skip med tidligere anløpsforbud

Enhver tilbakeholdelse i en havn eller på en ankerplass i EØS- eller Paris MOU-området etter opphevelse av andregangs anløpsforbud medfører at skipet også får anløpsforbud til alle norske havner og ankerplasser.

§ 22
Permanent anløpsforbud

Skip som 24 måneder etter at anløpsforbudet ble utstedt, ikke oppfyller kriteriene i §§ 24, 25 eller 26, får permanent anløpsforbud til norske havner og ankerplasser og tilsvarende i EØS og Paris MOU medlemsstatene.

Enhver tilbakeholdelse etter tredjegangs anløpsforbud i en havn eller på en ankerplass i EØS eller en Paris MOU medlemsstat, medfører at skipet får permanent anløpsforbud også til alle norske havner og ankerplasser.

§ 23
Anløpsforbudets ikrafttredelse

Anløpsforbudet trer i kraft når skipet har forlatt havnen eller ankerplassen der det er blitt utstedet anløpsforbud. Skyldes anløpsforbudet tilbakehold må de manglene som førte til tilbakeholdelse utbedres før skipet forlater havnen eller ankerplassen.

§24
Opphevelse av første anløpsforbud

Rederiet kan anmode om at første anløpsforbud oppheves etter 3 måneder dersom vilkårene i denne bestemmelsen er oppfylt.

Rederiet må rette en formell anmodning om opphevelse av anløpsforbudet til Sjøfartsdirektoratet. Anmodningen skal vedlegges et dokument fra flaggstatens myndighet som bekrefter at en autorisert inspektør godkjent av flaggstatens myndighet, har avlagt et besøk om bord på skipet. Dokumentet skal i tillegg konstatere at skipet fullt ut oppfyller de gjeldende bestemmelsene i konvensjonene.

Når et skip er klasset må rederiet i tillegg vedlegge et dokument fra det klassifikasjonsselskapet der skipet er klassifisert. Dette dokumentet skal utarbeides av klassifikasjonsselskapets inspektør etter at klassifikasjonsselskapet har avlagt et besøk om bord, og skal bekrefte at skipet overholder de klassestandardene som er spesifisert av selskapet.

Tidsrommet som er fastsatt for tidligste opphevelse må være utløpt, og skipet må ha gjennomgått ny kontroll i en godkjent havn innen EØS eller Paris MOU. Den nye kontrollen

a) skal utføres av Sjøfartsdirektoratet, eller av vedkommende myndighet i bestemmelseshavnen

b) skal varsles senest 14 dager på forhånd

c) skal dokumentere at skipet fullt ut oppfyller de gjeldende kravene i konvensjonene

d) er en utvidet kontroll som minst skal omfatte de relevante punktene i vedlegg 5.

Dersom den godkjente havnen ligger i en medlemsstat, kan vedkommende myndighet i denne staten på anmodning fra Sjøfartsdirektoratet, gi skipet tillatelse til å anløpe den godkjente havnen slik at den nye kontrollen kan utføres. I slike tilfeller skal det ikke finne sted noe lasting eller lossing i havnen før anløpsforbudet er opphevet.

Dersom tilbakeholdelsen som førte til at det ble utstedt et anløpsforbud, også gjaldt mangler i skipets konstruksjon, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at noen områder, herunder lasterom og tanker, gjøres tilgjengelige for kontroll under den nye kontrollen.

Rederiet må dokumentere at alle utgifter i forbindelse med den utvidede kontrollen er dekket.

§25
Opphevelse av andre anløpsforbud

Dersom skipet er ilagt anløpsforbud for annen gang, skal tidsrommet for tidligste opphevelse være tolv måneder. Vilkårene i § 24 annet ledd til og med syvende ledd må være oppfylt.

§26
Opphevelse av tredje anløpsforbud

Ved tredjegangs anløpsforbud kan anløpsforbudet tidligst oppheves når det er gått 24 måneder fra forbudet ble utstedt, og

a) skipet seiler under et flagg som på grunn av sin tilbakeholdelsesprosent verken står på svartelisten eller grålisten

b) det lovfestede sertifikatet og klassesertifikatet til skipet er utstedt av en organisasjon eller organisasjoner som er anerkjent i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 391/2009 av 23. april 2009 om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip

c) skipet administreres av et rederi som har et høyt prestasjonsnivå i samsvar med vedlegg 2

d) vilkårene i § 24 annet til og med syvende ledd er oppfylt.

§ 27
Informasjon om ileggelse og opphevelse av anløpsforbud

Skipsfører på skip som omfattes av §§ 19, 20, 21 eller 22, vil bli skriftlig underrette av Sjøfartsdirektoratet om at det vil bli utstedt et anløpsforbud dersom tilbakeholdelsen skjer i Norge. Anløpsforbudet vil tre i kraft umiddelbart etter at skipet har forlatt havnen.

Sjøfartsdirektoratet vil sende en kopi av anløpsforbudet til flaggstatens myndighet, den aktuelle anerkjente organisasjonen, de andre medlemsstatene i EØS, de andre statene som har undertegnet Paris MOU, EU kommisjonen og Paris MOU-sekretariatet.

Når anløpsforbudet oppheves vil skipets rederi, flaggstatens myndighet, det aktuelle klassifikasjonsselskapet, de andre medlemsstatene i EØS, de andre statene i Paris MOU, EU kommisjonen og MOU-sekretariatet underrettes skriftlig.

Ileggelse og opphevelse av anløpsforbudet vil bli lagt inn i kontrolldatabasen og offentliggjøres i samsvar med vedlegg 8 og 9.

Kapittel 5
Særlige regler

§ 28
Inspeksjon av skip på Svalbard

For skip som fører passasjerer på Svalbard og ikke oppfyller kravene til internasjonal passasjerfart i henhold til konvensjonene skal tilsynet undersøke at skipet som minimum har et sikkerhetssertifikat for passasjerskip i henhold til EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56f (direktiv 98/18/EF med endringer) klasse A eller B eller et nasjonalt passasjersertifikat som åpner for fart i territorialfarvannet.

På det nasjonale passasjersertifikatet skal tilsynet undersøke at det er påtegnet:

1.	at skipet er utstyrt med gyrokompass og GMDSS-utstyr for A2-området,

2.	at godkjente skadestabilitetsberegninger i henhold til SOLAS kapittel II-1 del B, eller kapittel II-1 del B i vedlegg 1 til Rådsdirektiv 98/18/EF foreligger om bord og

3.	at skipet er utstyrt med redningsutstyr med termiske egenskaper til samtlige om bord.

Videre skal tilsynet undersøke om rederiet har forsikret seg at øvrig kursgiverutstyr er hensiktsmessig for skipets operasjonsområde og om de har tatt i betraktning utstyrets mulige begrensninger.

§ 29
Særlige regler for roroferger og hurtiggående passasjerfartøy

Bestemmelsene om utvidet kontroll i § 7 kommer til anvendelse på roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer nevnt i § 2 bokstav h) og p) i forskrift om kontroll med roroferger, hurtiggående passasjerfartøyer uansett flagg i rutetrafikk av 20.mars 2001.

Når et skip er blitt besiktet av en vertsstat som ikke er skipets flaggstat i samsvar med forskrift om kontroll med roroferger, hurtiggående passasjerfartøyer uansett flagg i rutetrafikk av 20. mars 2001 §§ 5 og 9, vil en slik særlig besiktelse, når det er relevant, registreres som en mer detaljert eller en utvidet kontroll i kontrolldatabasen. Det skal da tas hensyn til §§ 4 og 28 i denne forskrift ved vurdering av om den skal registreres og ved vurdering av om medlemsstaten oppfyller sine kontrollforpliktelser. For at inspeksjonen skal omfattes må alle elementer nevnt i vedlegg 5 være omfattet.

Med forbehold for et forbud mot drift av en roroferge eller et hurtiggående passasjerfartøy i samsvar med forskrift om kontroll med roroferger, hurtiggående passasjerfartøyer uansett flagg i rutetrafikk av 20.mars 2001§ 13, får bestemmelsene i denne forskrift om utbedring av mangler, tilbakeholdelse, anløpsforbud, samt oppfølging av kontroller, tilbakeholdelser og anløpsforbud anvendelse når det er relevant.

§30
Utsettelse av kontroller og særlige tilfeller

Dersom kontrollen kan utføres i en annen anløpshavn i EØS eller Paris MOU-området innen 15 dager, forutsatt at den staten der en slik anløpshavn ligger på forhånd har gitt sitt samtykke til å utføre kontrollen, kan Sjøfartsdirektoratet utsette kontroll av skip med prioritet I.

Når en kontroll av et skip av prioritet I ikke blir utført, fritas det aktuelle skipet likevel ikke fra kontrollen neste gang det anløper en havn i EØS.

Sjøfartsdirektoratet kan la være å ta kontroll på skip av prioritet I dersom

a) direktoratet vurderer det slik at en kontroll vil kunne innebære en risiko for sikkerheten til inspektørene, skipet, besetningen, havnen, eller for havmiljøet, eller

b) skipet anløper og kun oppholder seg i havn eller på ankerplass mellom kl 23.00 og 07.00. For skip som regelmessig anløper i dette tidsrom vil Sjøfartsdirektoratet treffe de tiltakene som er nødvendige for å sikre at skipet blir inspisert.

Kapittel 6
Havnestatsinspektører

§ 31
Kvalifikasjoner, legitimasjon, adgang til bistand mv.

Kontroller i medhold av denne forskrift skal utføres av inspektører som oppfyller kvalifikasjonskriteriene angitt i vedlegg 10 og er godkjent av Sjøfartsdirektoratet til å utføre havnestatskontroll.

Dersom den autoriserte inspektør ikke har den nødvendige fagkunnskapen, kan myndighetens inspektør bistås av personer med den nødvendige fagkunnskap for den aktuelle kontrollen.

Hver inspektør skal ha med seg et personlig dokument, i form av et identitetskort, som er utstedt av Sjøfartsdirektoratet i samsvar med rådsdirektiv 96/40/EF av 25. juni 1996 om utarbeiding av en felles modell for identitetskort for inspektører som utfører havnestatskontroll.

Sjøfartsdirektoratet skal sikre at inspektørenes kompetanse og deres overholdelse av minstekriteriene nevnt i vedlegg 10, kontrolleres før de godkjenner dem til å utføre kontroller. Kontroll av kompetanse skal der etter gjennomføres regelmessig på bakgrunn av de opplæringskrav som til en hver tid er gjeldende i EØS og Paris MOU.

Sjøfartsdirektoratet skal sikre at inspektørene får relevant opplæring om endringer i det havnestatskontrollsystemet som anvendes i EØS og Paris MOU, og om endringer i konvensjonene.

Kapittel 7
Foruroligende tilstander, klageadgang, erstatning, sanksjoner mv.

§ 32
Varsling om tilstander om bord

Varsel vedrørende foruroligende tilstander om bord kan sendes til Sjøfartsdirektoratet. Varsel vil bli behandlet etter lov om behandlingsmåter i forvaltningssaker 10. februar 1967.

§ 33
Klageadgang for vedtak

Rederen av skipet eller dennes representant i Norge kan påklage et vedtak om tilbakeholdelse eller anløpsforbud truffet av Sjøfartsdirektoratet. Klagen skal rettes til Sjøfartsdirektoratet.

Klagen vil bli behandlet i samsvar med til en hver tid gjeldende regler om enkeltvedtak.

Innsendelse av klage vil ikke medføre at tilbakeholdelsen eller anløpsforbudet oppheves.

Når en tilbakeholdelse eller et anløpsforbud fattet av Sjøfartsdirektoratet tilbakekalles, eller endres som følge av en klage eller en anmodning fra rederen av et skip, eller dennes representant, skal Sjøfartsdirektoratet

a) sikre at kontrolldatabasen umiddelbart endres i samsvar med dette

b) sikre at de opplysningene som ble offentliggjort i samsvar med § 9 (1), endres innen 24 timer etter en slik beslutning.

Kapittel 8
Avsluttende Bestemmelser

§ 34
Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2011.

§ 35
Opphevelse av og endring av andre forskrifter

Forskrift 1. juli 2003 nr 969 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner mv oppheves med virkning fra 1. januar 2011.

Vedlegg 1
Skipets risikoprofil

1. Et skips risikoprofil fastsettes ved å kombinere følgende generiske og historiske risikoparametrer:

1.1 Generiske parametrer

a) Fartøytype

Passasjerfartøyer, oljetankskip, kjemikalietankskip, gasstankskip og bulkskip skal anses å utgjøre en høyere risiko.

b) Skipets alder

Skip som er over tolv år, anses å utgjøre en høyere risiko.

c) Flaggstatens prestasjonsnivå

i) Skip som seiler under flagget til en stat med en høy tilbakeholdingsprosent i EØS og Paris MOU-området, anses å utgjøre en høyere risiko.

ii) Skip som seiler under flagget til en stat med en lav tilbakeholdingsprosent i EØS og Paris MOU-området, anses å utgjøre en lavere risiko.

iii) Skip som seiler under flagget til en stat som har gjennomgått en revisjon, og som, dersom det er relevant, det er lagt fram en handlingsplan for som både er i samsvar med rammen og framgangsmåtene for IMOs frivillige revisjonsordning for sine medlemsstater, anses å utgjøre en lavere risiko.

d) Anerkjente organisasjoner

i) Skip som har fått utstedet sertifikater fra anerkjente organisasjoner med et lavt eller svært lavt prestasjonsnivå med hensyn til sin tilbakeholdingsprosent i EØS og Paris MOU-området, anses å utgjøre en høyere risiko.

ii) Skip som har fått utstedet sertifikater fra anerkjente organisasjoner med et høyt prestasjonsnivå med hensyn til sin tilbakeholdingsprosent i EØS og Paris MOU-området, anses å utgjøre en lavere risiko.

iii) Skip med sertifikater som er utstedt av organisasjoner som er anerkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 391/2009.

e) Rederiets prestasjonsnivå

i) Skip fra et rederi med et lavt eller svært lavt prestasjonsnivå tatt i betraktning fartøyets mangler og tilbakeholdingsprosent i EØS og Paris MOU-området, anses å utgjøre en høyere risiko.

ii) Skip fra et rederi med et høyt prestasjonsnivå tatt i betraktning fartøyets mangler og tilbakeholdingsprosent i EØS og Paris MOU-området, anses å utgjøre en lavere risiko.

1.2 Historiske parametrer

i) Skip som er holdt tilbake mer enn én gang, anses å utgjøre en høyere risiko.

ii) Skip som under kontroll(er) utført i det tidsrommet som er nevnt i nummer 2, har færre enn det antallet mangler som er nevnt i nummer 2, anses å utgjøre en lavere risiko.

iii) Skip som ikke er holdt tilbake i det tidsrommet som er nevnt i nummer 2, anses å utgjøre en lavere risiko.

Risikoparametrene kombineres med vekting som gjenspeiler de enkelte parameterens relative innflytelse på fartøyets samlede risiko, for å fastsette følgende risikoprofiler for fartøyet:

– høy risiko,

– normal risiko,

– lav risiko.

For å fastsette disse risikoprofilene legges det mest vekt på parametrene for fartøytype, flaggstatens prestasjonsnivå, anerkjente organisasjoner og rederiets prestasjonsnivå.

2. Høy, normal og lav risiko:

				Profil
				Skip med høy risiko		Skip med normal risiko	Skip med lav risiko
Generiske parametrer				Kriterier	Faktorverdi	Kriterier	Kriterier
1	Fartøytype			Kjemikalietankskip Gasstankskip Oljetankskip Bulkskip Passasjerfartøy	2	Hverken et skip med høy risiko eller lav risiko	Alle typer
2	Skipets alder			alle typer > 12 år	1		Alle aldre
3a	Flagg	Svarteliste, grå og hvit liste (BGW)		Svart – SHR, HR, N til HR	2		Hvit
3a		Svarteliste, grå og hvit liste (BGW)		Svart – NR	1		Hvit
3b		IMO-revisjon		-	-		Ja
4a	Anerkjente organisasjoner	Prestasjon	H	-	-		Høy
			N	-	-		-
			L	Lav	1		-
			SL	Svært lav	1		-
4b		EU-godkjent		-	-		Ja
5	Rederi	Prestasjon	H	-	-		Høy
			N	-	-		-
			L	Lav	2		-
			SL	Svært lav	2		-
Historiske parametrer
6	Antall mangler registrert under hver kontroll de siste 36 månedene		Mangler	Ikke relevant	-		≤ 5 (og minst én kontroll utført de siste 36 m��nedene)
7	Antall tilbakehold i løpet av de siste 36 månedene		Tilbakeholdelser	≥ 2 tilbakeholdelser	1		Ingen tilbakeholdelser
Skip med høy risiko er skip som oppfyller kriteriene med en samlet verdi på fem eller flere faktorverdier. Skip med lav risiko er skip som oppfyller kriteriene i lavrisikoparametrene. Skip med normal risiko er skip som verken er skip med høy risiko eller lav risiko.

Vedlegg 2
Kontroll av skip og utvelgelses ordninger

1. Kontroll av skip

1.1 Periodiske kontroller

Periodiske kontroller utføres med intervaller som er fastsatt på forhånd. Deres hyppighet fastsettes i henhold til skipets risikoprofil. Intervallet mellom de periodiske kontrollene av skip med høy risiko skal ikke overstige seks måneder. Intervallet mellom periodiske kontroller av skip med andre risikoprofiler skal øke når risikoen minsker.

1.1.1 Det skal utføres periodisk kontroll på:

– Alle skip med en høy risikoprofil som ikke er inspisert i en havn eller på en ankerplass i EØS eller Paris MOU-området de siste seks månedene. Skip med en høy risiko kan inspiseres fra og med den femte måneden.

– Alle skip med en normal risikoprofil som ikke er inspisert i en havn eller på en ankerplass i EØS eller Paris MOU-området de siste tolv månedene. Skip med en normal risiko kan inspiseres fra og med den tiende måneden.

– Alle skip med en lav risikoprofil som ikke er inspisert i en havn eller på en ankerplass i EØS eller Paris MOU-området de siste 36 månedene. Skip med en lav risiko kan inspiseres fra og med den 24. måneden.

1.2 Tilleggs kontroller

Skip med faktorer av høyeste prioritet eller uforutsette faktorer som nevnt i nummer 2 og 3, skal gjennomgå en kontroll uansett hvor lenge det er siden deres forrige periodiske kontroll. Det er inspektørens faglige vurdering som skal legges til grunn for om det skal utføres en tilleggs kontroll.

2. Faktorer av høyeste prioritet

Skip som følgende faktorer av høyeste prioritet gjelder for, skal inspiseres uansett hvor lenge det er siden deres forrige periodiske kontroll:

– Skip som av sikkerhetsgrunner er innstilt eller trukket tilbake fra sin klasse etter siste kontroll i EØS eller Paris MOU-området.

– Skip som en annen medlemsstat har rapportert eller meldt.

– Skip som ikke kan identifiseres i kontrolldatabasen.

– Skip som:

– har vært innblandet i en kollisjon, grunnstøting eller stranding på sin vei til havnen,

– er blitt anklaget for påstått brudd på bestemmelsene om utslipp av skadelig stoffer eller avløpsvann, eller

– er blitt manøvrert på en uregelmessig eller risikabel måte, slik at de rutetiltakene som er vedtatt av IMO, eller praksis og prosedyrer for sikkerhet til sjøs, ikke er fulgt.

3. Uforutsette faktorer

Skip med uforutsette faktorer kan gjennomgå kontroll uansett tidsrom siden forrige periodiske kontroll. Beslutningen om å utføre en slik tilleggs kontroll overlates til vedkommende myndighets faglige vurdering. Som uforutsette faktorer regnes

– Skip som ikke har overholdt gjeldende versjon av IMO anbefalinger om navigering i innseilingen til Østersjøen.

– Skip med sertifikater som er utstedt av en tidligere anerkjent organisasjon, som har fått sin godkjenning trukket tilbake etter siste kontroll i EØS eller Paris MOU-området.

– Skip som er rapportert av loser eller havnemyndigheter eller -organer for å ha åpenbare mangler som kan sette sikkerheten i fare under seiling, eller som kan utgjøre en trussel om skade på miljøet i samsvar med denne forskrift.

– Skip som ikke oppfyller de relevante meldingskravene nevnt i § 12 i denne forskrift, i direktiv 2000/59/EF, i direktiv 2002/59/EF og, når det er relevant, i forordning (EF) nr. 725/2004.

– Skip som har vært gjenstand for en rapport eller klage fra skipsføreren, et besetningsmedlem eller en person eller organisasjon som har en rettmessig interesse i skipets sikkerhet under seiling, leve- og arbeidsvilkårene om bord eller hindring av forurensning, med mindre den berørte medlemsstaten anser rapporten eller klagen for å være klart ubegrunnet.

– Skip som tidligere er holdt tilbake for mer enn tre måneder siden.

– Skip som er rapportert for ikke å ha utbedret mangler, bortsett fra skip med mangler som må utbedres innen 14 dager etter avgang eller hvor fristen ikke er gått ut, og skip med mangler som må utbedres før avgang.

– Skip som er rapportert for å ha problemer med lasten, særlig skadelig og farlig last.

– Skip som er blitt manøvrert på en måte som innebærer fare for personer, eiendom eller miljøet.

– Skip der opplysninger fra en pålitelig kilde viser at deres risikoparametrer skiller seg fra dem som er registrert, og at risikonivået således er høyere.

4. Utvelgelsesordning

4.1 Skip av prioritet I skal inspiseres slik:

a) En utvidet kontroll skal utføres på:

– alle skip med en høy risikoprofil som ikke er blitt inspisert de siste seks månedene,

– alle passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år, med en normal risikoprofil, og som ikke er blitt inspisert de siste tolv månedene,

– alle passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år, med en lav risikoprofil, og som ikke er blitt inspisert de siste 36 månedene.

b) En innledende eller mer detaljert kontroll skal, når det er relevant, utføres på:

– alle andre skip enn passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år, med en normal risikoprofil, og som ikke er blitt inspisert de siste tolv månedene.

c) Når det gjelder en faktor av høyeste prioritet:

– En mer detaljert eller utvidet kontroll skal utføres etter inspektørens faglige vurdering på alle skip med en høy risikoprofil, og på alle passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år.

– En mer detaljert kontroll skal utføres på alle andre skip enn passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år.

4.2 Dersom vedkommende myndighet beslutter å inspisere skip av prioritet II, gjelder følgende:

a) En utvidet kontroll skal utføres på:

– alle skip med en høy risikoprofil som ikke er blitt inspisert de siste fem månedene,

– alle passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år, med en normal risikoprofil, og som ikke er blitt inspisert de siste ti månedene, eller

– alle passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år, med en lav risikoprofil, og som ikke er blitt inspisert de siste 24 månedene.

b) En innledende eller mer detaljert kontroll skal, når det er relevant, utføres på:

– alle andre skip enn passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år, med en lav risikoprofil, og som ikke er blitt inspisert de siste 24 månedene.

c) Når det gjelder en uforutsett faktor:

– en mer detaljert eller utvidet kontroll skal utføres etter inspektørens faglige vurdering på alle skip med en høy risikoprofil, eller på alle passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år,

– en mer detaljert kontroll skal utføres på alle andre skip enn passasjerskip, oljetankskip, gass- eller kjemikalietankskip eller bulkskip som er over tolv år.

Vedlegg 3
Liste over sertifikater og dokumenter

1. International Tonnage Certificate (1969).

2. — Passenger Ship Safety Certificate,

— Cargo Ship Safety Construction Certificate,

— Cargo Ship Safety Equipment Certificate,

— Cargo Ship Safety Radio Certificate,

— Exemption certificate, including, where appropriate, the list of cargoes,

— Cargo Ship Safety Certificate.

3. International Ship Security Certificate (ISSC).

4. Continuous Synopsis Record.

5. International Certificate of Fitness for Carriage of Liquefied Gases in Bulk;

— Certificate of Fitness for the Carriage of Liquefied Gases in Bulk.

6. International Certificate of Fitness for the Carriage of Dangerous Chemicals in Bulk;

— Certificate of Fitness for the Carriage of Dangerous Chemicals in Bulk.

7. International Oil Pollution Prevention Certificate.

8. International Pollution Prevention Certificate for the Carriage of Noxious Liquid Substances in Bulk.

9. International Load Line Certificate (1966);

— International Load Line Exemption Certificate.

10. Oil record book, parts I and II.

11. Cargo record book.

12. Minimum Safe Manning Document.

13. Certificates or any other documents required in accordance with the provisions of the STCW 78/95.

14. Medical certificates (see ILO Convention No 73 concerning Medical Examination of Seafarers).

15. Table of shipboard working arrangements (ILO Convention No 180 and STCW 78/95).

16. Records of hours of work and rest of seafarers (ILO Convention No 180).

17. Stability information.

18. Copy of the Document of Compliance and the Safety Management Certificate issued, in accordance with the International Management Code for the Safe Operation of Ships and for Pollution Prevention (SOLAS 74, Chapter IX).

19. Certificates as to the ship’s hull strength and machinery installations issued by the recognised organisation in question (only to be required if the ship maintains its class with a recognised organisation). EN 28.5.2009 Official Journal of the European Union L 131/79

20. Document of compliance with the special requirements for ships carrying dangerous goods.

21. High speed craft safety certificate and permit to operate high speed craft.

22. Dangerous goods special list or manifest, or detailed stowage plan.

23. Ship’s log book with respect to the records of tests and drills, including security drills, and the log for records of inspection and maintenance of lifesaving appliances and arrangements and of fire fighting appliances and arrangements.

24. Special purpose ship safety certificate.

25. Mobile offshore drilling unit safety certificate.

26. For oil tankers, the record of oil discharge monitoring and control system for the last ballast voyage.

27. The muster list, fire control plan, and for passenger ships, a damage control plan.

28. Shipboard oil pollution emergency plan.

29. Survey report files (in case of bulk carriers and oil tankers).

30. Reports of previous port State control inspections.

31. For ro ro passenger ships, information on the A/A maximum ratio.

32. Document of authorisation for the carriage of grain.

33. Cargo securing manual.

34. Garbage management plan and garbage record book.

35. Decision support system for masters of passenger ships.

36. SAR cooperation plan for passenger ships trading on fixed routes.

37. List of operational limitations for passenger ships.

38. Bulk carrier booklet.

39. Loading and unloading plan for bulk carriers.

40. Certificate of insurance or any other financial security in respect of civil liability for oil pollution damage (International Convention on Civil Liability for Oil Pollution Damage, 1992).

41. Certificates required under Directive 2009/20/EC of the European Parliament and of the Council of 23 April 2009 on the insurance of shipowners for maritime claims ( 1 ).

42. Certificate required under Regulation (EC) No 392/2009 of the European Parliament and of the Council of 23 April 2009 on the liability of carriers of passengers by sea in the event of accidents ( 2 ).

43. International Air Pollution Prevention Certificate.

44. International Sewage Pollution Prevention Certificate.

Vedlegg 4
Eksempler på <<åpenbare grunner>>

Eksempler på åpenbare grunner for en mer detaljert kontroll:

1. Skip med faktorer av høyeste prioritet og uforutsette faktorer i henhold til vedlegg 2 nummer 2 og 3.

2. Oljedagboken er ikke korrekt ført.

3. Det er avdekket unøyaktigheter i forbindelse med undersøkelsen av sertifikater og andre dokumenter.

4. Det foreligger indikasjoner på at besetningsmedlemmene ikke er i stand til å oppfylle kravene til kommunikasjon om bord angitt i artikkel 18 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/106/EF av 19. november 2008 om minstekrav til sjøfolks opplæringsnivå([1]).

5. Et sertifikat er oppnådd gjennom svindel, eller innehaveren av sertifikatet er ikke den personen som sertifikatet opprinnelig ble utstedt til.

6. Skipet har en skipsfører, en offiser eller et mannskap som innehar et sertifikat som er utstedt av en stat som ikke har ratifisert STCW 78/95.

7. Det er tegn på at lasteoperasjoner og andre operasjoner ikke blir utført sikkert eller i henhold til IMO-retningslinjer, f.eks. at oksygeninnholdet i hovedtilførselen for nøytralgass til lastetankene ligger over det fastsatte maksimumsnivået.

8. Skipsføreren på et oljetankskip er ikke i stand til å framlegge utskriften fra overvåkings- og kontrollsystemet for oljeutslipp for den siste reisen ballast reisen.

9. Det foreligger ingen ajourført mannskapsliste, eller besetningsmedlemmer har ikke kjennskap til sine plikter ved brann eller ordre om å forlate skipet.

10. Falske nødalarmer er sendt ut uten å bli etterfulgt av riktige annulleringsprosedyrer.

11. Det vesentlige utstyret eller innretninger som kreves i henhold til konvensjonene, mangler.

12. De hygieniske forholdene om bord på skipet er ikke tilfredsstillende.

13. Det framgår av inspektørens generelle inntrykk og øvrige observasjoner at skipets skrog eller konstruksjon er alvorlig forringet, eller har store mangler som kan innebære en fare for skipets konstruksjon, vanntetthet og værtetthet.

14. Det foreligger opplysninger om, eller bevis på, at skipsføreren eller besetningen ikke kjenner de grunnleggende funksjonene om bord med hensyn til skipets sikkerhet eller hindring av forurensning, eller at disse funksjonene ikke er ivaretatt.

15. Det foreligger ingen oversikt over arbeidstidsordningene om bord ,eller registre over sjøfolks arbeids- og hviletid.

B. Eksempler på åpenbare grunner for kontroll av skip med hensyn til sikkerhet

1. Under havnestatskontrollens innledende kontroll kan inspektøren fastslå at det foreligger åpenbare grunner for ytterligere kontrolltiltak av sikkerheten i følgende tilfeller:

1.1. ISSC er ikke gyldig eller har løpt ut.

1.2. Skipet har et lavere beredskapsnivå enn havnen.

1.3. Det er ikke blitt utført sikkerhetsøvelser som gjelder skipet.

1.4. Dokumentasjonen om de siste ti kontaktene mellom skip og havn eller skip og skip er ufullstendig.

1.5. Det finnes bevis eller observasjoner på at skipets nøkkelpersoner ikke kan kommunisere med hverandre.

1.6. Det finnes bevis, på grunnlag av observasjoner, for at det finnes alvorlige mangler i sikkerhetsordningene.

1.7. Det foreligger opplysninger fra tredjeparter, f.eks. en rapport eller en klage vedrørende sikkerhet.

1.8. Skipet er i besittelse av et midlertidig internasjonalt sikkerhets- og antiterrorsertifikat (ISSC), som etterfølger et annet midlertidig sertifikat, hvor én av grunnene til at skipet eller rederiet har anmodet om et slikt sertifikat etter inspektørens faglige vurdering er at skipet slipper å oppfylle alle bestemmelsene i SOLAS 74 kapittel XI-2 og del A i ISPS-regelverket (internasjonalt regelverk for sikkerhet for skip og havneanlegg). Del A i ISPS-regelverket omhandler under hvilke omstendigheter et midlertidig sertifikat kan utstedes.

2. Dersom ovenfor nevnte åpenbare grunner foreligger, skal inspektøren umiddelbart underrette vedkommende sikkerhetsmyndighet (med mindre inspektøren også er en autorisert sikkerhetsoffiser). Vedkommende sikkerhetsmyndighet skal deretter beslutte hvilke ytterligere kontrolltiltak som skal treffes med hensyn til beredskapsnivået i samsvar med regel 9 i kapittel XI i SOLAS 74.

3. Andre åpenbare grunner enn ovennevnte grunner skal håndteres av den autoriserte sikkerhetsoffiseren.

Vedlegg 5
Utvidet kontroll av skip

En utvidet kontroll gjelder særlig den generelle tilstanden på følgende risikoområder:

- dokumentasjon,

- konstruksjonens tilstand,

- værtetthet,

- nødsystemer,

- radiokommunikasjon,

- lasting og lossing,

- brannsikkerhet,

- alarmer,

- arbeids- og levevilkår,

- navigasjonsutstyr,

- redningsutstyr,

- farlig last,

- framdrifts- og hjelpemaskineri,

- hindring av forurensning.

Forutsatt at det er praktisk gjennomførbart og med forbehold for begrensninger med hensyn til sikkerheten til personer, skipet og havnen, vil en utvidet kontroll dessuten omfatte kontroll av særskilte deler av risikoområdene avhengig av den inspiserte fartøytypen, i samsvar med §7 (2).

Det skal som et minimum ved en utvidet kontroll, hvor det er relevant, sjekkes at:

A. All types of ships

(a) Structural condition

— Condition of hull and deck

(b) Watertight/weathertight condition

— Watertight/weathertight doors

— Ventilators, air pipes and casing

— Hatchways

— Simulated blackout/start of emergency generator

— Emergency lighting

— Test of bilge pumping arrangements

— Test of closing devices/watertight doors

— Test of steering gear including emergency steering gear

(d) Radio communication

— Test of reserve source of energy

— Test of main installation including facilities for reception of marine safety information

— Test of global maritime distress safety system (GMDSS) portable very high frequency (VHF) sets

(e) Fire safety

— Fire drill, including a demonstration of the ability to use firemen’s outfits and firefighting equipment and appliances

— Test of emergency fire pump (with two hoses)

— Test of remote emergency stopping ventilation and associated dampers

— Test of remote emergency stopping fuel pumps

— Test of remote quick closing valves

— Fire doors

— Fixed fire extinguishing installations and associated alarms

(f) Alarms

— Test of the fire alarm

(g) Living and working conditions

— Condition of mooring equipment, including machinery foundations EN L 125/4 Official Journal of the European Union 21.5.2010

(h) Lifesaving appliances

— Launching arrangements for survival and rescue craft (if evidence of disuse, craft must be lowered to the water)

(i) Pollution prevention

— Test of oil filtering equipment

B. Bulk carrier/OBO (if carrying solid bulk cargo)

In addition to the items listed under Section A, the following items shall be considered as part of the expanded inspection for bulk carriers:

(a) Documentation

Verification that the following documents are on board, complete and endorsed by the flag State or recognised organisation:

— The enhanced survey programme (ESP) including:

(i) Reports of structural survey

ii) Thickness measurement reports

(iii) Condition evaluation reports

— Check whether the cargo carried is allowed by the DoC for dangerous goods

— Approval for loading instruments

(b) Structural condition

— Condition of bulkheads and coamings

— Ballast tanks

At least one of the ballast tanks within the cargo area must be examined from tank manhole/deck access orentered if the inspector establishes clear grounds based on observation and the ESP records

C. Gas tanker, chemical tanker

In addition to the items listed under Section A, the following items shall be considered as part of the expanded inspection for gas and chemical tankers:

(a) Documentation

— Check whether the product carried is on the relevant certificate of fitness

(b) Cargo operations

— Cargo tank monitoring and safety devices relating to temperature, pressure and ullage

— Oxygen analysing and explosimeter devices, including their calibration. Availability of chemical detection equipments (bellows) with an appropriate number of suitable gas detection tubes for the cargo carried

— Test of deck shower

— Test of fixed fire fighting installations on deck (as required by the product carried) EN 21.5.2010 Official Journal of the European Union L 125/5

(d) Living and working condition

— Cabin escape sets with respiratory and eye protection if required by the products listed in the relevant certificate of fitness

D. General cargo, container ship, refrigerated cargo carrier, factory ship, heavy load carrier, offshore service ship, special purpose ship, MODU, floating production, storage and offloading (FPSO), other types of ship

In addition to the items listed under Section A, the following items shall be considered as part of the expanded inspection for the ship types listed under this section:

(a) Watertight/weathertight condition

— Condition of hatch covers

— Access to cargo holds/tanks

(b) Cargo operations

— Loading equipment

— Lashing arrangements

E. Oil tanker/OBO (when certificated as an oil tanker)

In addition to the items listed under Section A, the following items shall be considered as part of the expanded inspection for oil tankers:

(a) Documentation

Verification that the following documents are on board, complete and endorsed by the flag State or recognised organisation

— The enhanced survey programme (ESP) including:

(i) Reports of structural surveys

(ii) Thickness measurement reports

(iii) Condition evaluation reports

— Foam certificate for deck foam system

(b) Structural condition

— Ballast tanks

At least one of the ballast tanks within the cargo area must be examined from tank manhole/deck access or entered if the inspector establishes clear grounds based on observation and the ESP records

— Fixed deck foam system

— Control of pressure of inert gas and oxygen content thereof

F. Passenger HSC, passenger ship, ro-ro passenger ship

In addition to the items listed under Section A, the following items shall be considered as part of the expanded inspection for passenger ships: EN L 125/6 Official Journal of the European Union 21.5.2010

If deemed appropriate, parts of the inspection on ro-ro ferries and high-speed passenger craft referred to in Council Directive 1999/35/EC ( 1 ) may be continued while the ship is on passage to or from ports of Member States with the consent of the master or the operator in order to demonstrate that the ferry or craft continues to fulfil all the necessary requirements for safe operation. Port State control officers must not obstruct the operation of the ship or induce situations that, in the master’s judgement, could endanger the safety of the passengers, the crew or the ship.

(a) Documentation

Documented evidence of:

— Crowd-management training

— Familiarisation training

— Safety training for personnel providing direct safety assistance to passengers in passenger spaces, and in particular to elderly and disabled persons in an emergency

— Crisis management and human behaviour training

(b) Watertight/weathertight condition

— Bow and stern doors as applicable

— Test of remote and local controls of watertight bulkhead doors

— Crew familiarity with damage control plan

(d) Cargo operations

— Lashing arrangements as applicable

(e) Fire safety

— Test of remote and local controls for the closing of fire dampers

(f) Alarms

— Test of public address system

— Test of fire detection and alarm system

(g) Lifesaving appliances

— ‘Abandon ship’ drill (including lowering a rescue and a lifeboat to the water)

G. Ro-ro cargo ship

In addition to the items listed under Section A, the following items shall be considered as part of the expanded inspection for ro-ro cargo ships:

(a) Watertight/weathertight condition

— Bow and stern doors

(b) Cargo operations

— Lashing arrangements EN 21.5.2010 Official Journal of the European Union L 125/

In the case where no specific areas are indicated for a particular type of ship, as defined in Directive 2009/16/EC, the inspector shall use his professional judgement to decide which items must be inspected, and to what extent, in order to check the overall condition in these areas.

Vedlegg 6
Rapport etter kontroll

Rapporten skal inneholde minst følgende nummerer:

I. Alminnelige opplysninger

1. Vedkommende myndighet som har utarbeidet rapporten

2. Dato og sted for kontroll

3. Det inspiserte skipets navn

4. Flagg

5. Fartøytype (som angitt i sikkerhetsstyringssertifikatet)

6. IMO-identifikasjonsnummer

7. Kjenningssignal

8. Tonnasje (brt)

9. Dødvekttonnasje (når det er relevant)

10. Byggeår, bestemt på grunnlag av datoen angitt på skipets sikkerhetssertifikater

11. Klassifikasjonsselskapet/klassifikasjonsselskapene samt enhver annen organisasjon, dersom det er relevant, som har utstedt eventuelle klassesertifikater til skipet

12. Den eller de anerkjente organisasjonene og/eller eventuelle andre parter som har utstedt sertifikater til skipet i samsvar med de gjeldende konvensjonene på vegne av flaggstaten

13. Navn og adresse til skipets reder

14. For skip som fører flytende eller fast last i bulk: navn og adresse til befrakteren som er ansvarlig for utvelgelse av skipet og befraktningstype

15. Sluttdato for utarbeiding av kontrollrapporten

16. Angivelse av at detaljerte opplysninger om en kontroll eller en tilbakeholding kan offentliggjøres

II. Opplysninger vedrørende kontroll

1. Sertifikater utstedt i henhold til de relevante konvensjonene, myndighet eller organisasjon som har utstedt det eller de aktuelle sertifikatene, med angivelse av utstedelses- og utløpsdato

2. Deler eller elementer av skipet som er inspisert (ved mer detaljert eller utvidet kontroll)

3. Navn og dato for siste årlige besiktelse, mellomliggendebesiktelse eller fornyelsesbesiktelse og navnet på den organisasjonen som har utført besiktelsen

4. Kontrolltype (innledende kontroll, mer detaljert kontroll, utvidet kontroll)

5. Manglenes art

6. Tiltak som er truffet

III. Tilleggsopplysninger ved tilbakeholdelse

1. Dato for pålegg om tilbakeholdelse

2. Dato for oppheving av tilbakeholdelse

3. Arten av de manglene som lå til grunn for pålegg om tilbakeholdelse (med henvisninger til konvensjoner)

4. Eventuelt angivelse av hvorvidt den anerkjente organisasjonen eller et eventuelt annet privat organ som utførte besiktelsen, har et ansvar i forbindelse med de manglene som helt eller delvis førte til tilbakeholdelse

5. Tiltak som er truffet

Vedlegg 7

Kriterier for tilbakehold av et skip

Før det bestemmes om mangler funnet under en kontroll, kan karakteriseres som tilbakeholdsgrunn, skal inspektøren anvende kriteriene nevnt i nummer 1 (Hovedkriterier) og 2 (Anvendelse av hovedkriterier).

Nummer 3 i dette vedlegg omfatter eksempler på mangler som i seg selv kan gi grunnlag for tilbakeholdelse av det aktuelle skipet (se også § 14 (3)).

Dersom årsaken til tilbakeholdelse skyldes skader som følge av en ulykke som skipet har vært utsatt for på vei til en havn, skal det ikke utstedes pålegg om tilbakeholdelse, forutsatt at:

a) det er tatt behørig hensyn til kravene i regel I/11(c) i SOLAS 74 vedrørende underretningen til flaggstatens myndighet, den utpekte inspektøren eller den anerkjente organisasjonen som er ansvarlig for utstedelsen av det aktuelle sertifikatet,

b) skipsføreren eller rederen, før skipet anløper havnen, har framlagt opplysninger til Sjøfartsdirektoratet om omstendighetene rundt ulykken og de skadene som er oppstått, samt opplysninger om den påkrevde meldingen til flaggstatens myndighet,

c) egnede utbedringstiltak er til myndighetens tilfredsstillelse truffet fra skipets side for å utbedre skaden, og

d) myndigheten, etter at den er blitt underrettet om at utbedringstiltakene er gjennomført, har forsikret seg om at de manglene som klart utgjorde en fare for helse, miljø og sikkerhet, er blitt utbedret.

1. Hovedkriterier

Inspektøren skal anvende følgende kriterier i sin faglige vurdering for å avgjøre om et skip bør holdes tilbake eller ikke:

Varighet:

Skip som ikke er sikre nok til å seile fra havn, skal holdes tilbake etter første kontroll, uansett hvor lang tid skipet vil måtte ligge i havn.

Kriterium:

Skipet holdes tilbake dersom dets mangler er så alvorlige at en inspektør må vende tilbake til skipet for å konstatere at de er blitt utbedret før skipet seiler fra havn.

Nødvendigheten av at en inspektør vender tilbake til skipet, er et mål på hvor alvorlige manglene er. Dette gjør imidlertid ikke et nytt besøk obligatorisk i alle tilfeller. Det innebærer at myndigheten på en eller annen måte, fortrinnsvis ved et nytt besøk, må kontrollere at manglene er blitt utbedret før skipet seiler fra havn.

2. Anvendelse av hovedkriteriene

Når inspektøren avgjør om manglene funnet på et skip er så alvorlige at skipet må holdes tilbake, skal vedkommende vurdere om:

1. skipet har relevante og gyldige dokumenter,

2. skipet har den besetningen som kreves i dokumentet om skipets sikkerhetsbemanning.

Under kontrollen skal inspektøren videre vurdere om skipet og/eller besetningen er i stand til følgende:

3. sikker seiling under hele den forestående reisen,

4. sikker håndtering, transport og overvåking av lastens tilstand under hele den forestående reisen,

5. sikker drift av maskinrommet under hele den forestående reisen,

6. opprettholdelse av korrekt framdrift og styreevne under hele den forestående reisen,

7. effektiv brannslokking i alle deler av skipet dersom det skulle være nødvendig under hele den forestående reisen,

8. hurtig og sikker evakuering av skipet, og om nødvendig gjennomføring av redningsaksjoner, under hele den forestående reisen,

9. hindring av forurensning av miljøet under hele den forestående reisen,

10. sikring av tilstrekkelig stabilitet under hele den forestående reisen,

11. sikring av tilstrekkelig vanntetthet under hele den forestående reisen,

12. kommunikasjon i eventuelle nødssituasjoner under hele den forestående reisen,

13. ivaretakelse av sikre og sunne forhold om bord under hele den forestående reisen,

14. framlegging av så mange opplysninger som mulig i tilfelle en ulykke.

Dersom resultatet av én av disse vurderingene er negativt, idet det tas hensyn til alle mangler som er funnet, må det sterkt vurderes å holde skipet tilbake. En kombinasjon av mindre alvorlige mangler kan også gi grunnlag for å holde skipet tilbake.

3. Eksempler på mangler som i seg selv kan gi grunnlag for tilbakeholdelse

Som hjelp for inspektøren i bruken av disse retningslinjene følger nedenfor en liste over mangler, gruppert under de relevante konvensjonene og/eller regelverkene, som anses å være av en så alvorlig karakter at de kan gi grunnlag for tilbakeholding av det aktuelle skipet. Listen er ikke ment å være uttømmende.

3.1. Alminnelige opplysninger

Manglende gyldige sertifikater og dokumenter som kreves i de relevante instrumentene er en tilbakeholdsgrunn. Skip som seiler under flagget til stater som ikke er part i en relevant konvensjon, eller som ikke har gjennomført et annet relevant instrument, har ikke rett til å være i besittelse av sertifikater som er fastsatt ved konvensjonen eller annet relevant instrument. Dersom de påkrevde sertifikatene ikke foreligger, bør dette i seg selv ikke utgjøre en grunn for tilbakeholdelse; ved anvendelse av klausulen om «ikke gunstigere behandling». Det kreves imidlertid at skipene i det vesentlige overholder regelverket før skipet seiler.

3.2. Områder som er relevante for SOLAS 74

1. Funksjonsfeil i framdriftsmaskineriet og annet essensielt maskineri, så vel som elektriske anlegg.

2. Utilstrekkelig rengjøring av maskinrom, for store mengder oljeblandet vann i rennesteiner, rørenes isolasjon, herunder eksosrør i maskinrommet forurenset av olje, funksjonsfeil ved lensepumpeanlegg.

3. Funksjonsfeil i nødgeneratorer, belysning, batterier og brytere.

4. Funksjonsfeil i hoved- og hjelpestyremaskinen.

5. Fravær av, utilstrekkelig kapasitet i, eller alvorlig forringelse av personlig redningsutstyr, redningsfarkoster og utsettingsanordninger.

6. Fravær av, ikke forskriftsmessig tilstand på, eller vesentlig forringelse av branndeteksjonsanlegg, brannalarmer, brannslokkingsutstyr, faste brannslokkingsanlegg, ventilasjonsventiler, brannspjeld eller hurtiglukkingsanordninger i et slikt omfang at de ikke tjener sitt formål.

7. Fravær av, vesentlig forringelse av eller driftsfeil på brannslokkingsutstyr på oljetankskips lastedekk.

8. Fravær av, ikke forskriftsmessig tilstand på, eller alvorlig forringelse av navigasjonslys, signalfigurer eller lydsignalutstyr.

9. Fravær av, eller funksjonsfeil i radioutstyr for nød- og sikkerhetskommunikasjon.

10. Fravær av, eller funksjonsfeil i navigasjonsutstyr, idet det tas hensyn til bestemmelsene i regel V/16.2 i SOLAS 74.

11. Manglende ajourførte sjøkart og/eller andre relevante nautiske publikasjoner som er nødvendige for den forestående reisen, idet det tas hensyn til at et typegodkjent elektronisk visnings- og informasjonssystem for sjøkartkart (ECDIS), som bygger på offisielle data, kan brukes som erstatning for papirkart.

12. Manglende gnistfri eksosventilasjon for lastepumperom.

13. Alvorlige mangler i driftskravene, som beskrevet i avsnitt 5.5 i vedlegg 1 til Paris MOU.

14. Antall besetningsmedlemmer, besetningens sammensetning, eller sertifikater er ikke i samsvar med fastsatt sikkerhetsbemanning for skipet.

15. Manglende utførelse av det utvidede kontrollprogrammet fastsatt i regel 2 i kapittel XI i SOLAS 74.

3.3. Områder som er relevante for IBC-regelverket

1. Transport av et stoff som ikke er nevnt i egnethetssertifikatet, eller manglende opplysninger om lasten.

2. Manglende eller ødelagte sikkerhetsinnrettninger for høytrykk.

3. Elektriske anlegg som ikke er sikre, eller som ikke er i samsvar med kravene i regelverket.

4. Tennkilder i farlige soner.

5. Manglende overholdelse av særskilte krav.

6. Overskridelse av høyeste tillatt lastmengde per tank.

7. Utilstrekkelig varmebeskyttelse for sensitive produkter.

3.4. Områder som er relevante for IGC-regelverket

1. Transport av et stoff som ikke er nevnt i egnethetssertifikatet, eller manglende opplysninger om lasten.

2. Manglende lukkeanordninger for oppholds- eller arbeidsrom.

3. Ikke gasstette skott.

4. Defekte luftsluser.

5. Manglende eller defekte hurtiglukkende ventiler.

6. Manglende eller defekte sikkerhetsventiler.

7. Elektriske anlegg som ikke er sikre, eller som ikke er i samsvar med kravene i regelverket.

8. Vifter i lasteområdet ute av drift.

9. Trykkalarmer for lastetanker ute av drift.

10. Defekt gassdeteksjonsanlegg og/eller deteksjonsanlegg for giftige gasser.

11. Transport av stoffer som skal tilsettes en inhibitor, uten at det foreligger et gyldig inhibitorsertifikat.

3.5. Områder som er relevante for LL 66

1. Betydelige områder med skade eller korrosjon, eller hull i platekledning og tilhørende forsterkning i dekk og skrog som påvirker sjødyktigheten eller skipets styrke til å motstå lokal belastning, med mindre det er utført tilstrekkelige midlertidige reparasjoner til at skipet kan gå til en havn for endelig reparasjon.

2. Konstatert utilstrekkelig stabilitet.

3. Fravær av tilstrekkelige eller pålitelige opplysninger i godkjent form, som ved raske og enkle midler gjør skipsføreren i stand til å organisere skipets last og ballast på en slik måte at det til enhver tid og under alle forhold under reisen, opprettholdes en sikker stabilitetsmargin og unngås at skipets konstruksjon utsettes for uakseptable belastninger.

4. Fravær av, vesentlig forringelse av, eller defekte lukkeanordninger, lukestengningssystemer og vanntette dører.

5. Overbelastning.

6. Manglende dypgangsmerker, eller uleselige dypgangsmerker.

3.6. Områder som er relevante for vedlegg I til MARPOL 73/78

1. Fravær av, alvorlig forringelse av, eller funksjonsfeil ved oljefiltreringsutstyr, overvåkings- og kontrollsystem for oljeutslipp eller 15 ppm-alarminnretninger.

2. Gjenværende kapasitet i slopp- og/eller slamtank utilstrekkelig for den planlagte reisen.

3. Oljedagbok ikke tilgjengelig.

4. Installasjon av ulovlige omløpsventiler for lensing.

5. Besiktelsesrapport mangler, eller er ikke i samsvar med regel 13 G (3) (b) i MARPOL 73/78.

3.7. Områder som er relevante for vedlegg II til MARPOL 73/78

1. Manglende P&A-håndbok.

2. Lasten er ikke kategorisert.

3. Ingen lastedagbok tilgjengelig.

4. Transport av oljelignende stoffer uten at kravene er oppfylt, eller uten et tilsvarende endret sertifikat.

5. Installasjon av ulovlige omløpsventiler for lensing.

3.8. Områder som er relevante for vedlegg V til MARPOL 73/78

1. Manglende plan for håndtering av avfall.

2. Ingen avfallsdagbok tilgjengelig.

3. Skipets mannskap kjenner ikke kravene til disponering/utslipp i planen for avfallshåndtering.

3.9. Områder som er relevante for STCW 78/95 og direktiv 2008/106/EF.

1. Sjøfolk innehar ikke et sertifikat, har ikke et egnet sertifikat, har ikke noen gyldig dispensasjon, eller kan ikke dokumentere at det er inngitt søknad til flaggstatens myndighet om en påtegning.

2. Det finnes bevis for at et sertifikat er oppnådd gjennom svindel, eller at innehaveren av sertifikatet ikke er den personen som sertifikatet opprinnelig ble utstedt til.

3. De kravene som flaggstatens myndighet stiller til sikkerhetsbemanning er ikke oppfylt.

4. Organisering av brovakt eller maskinvakt oppfyller ikke de kravene som flaggstatens myndighet stiller.

5. Besetningen på vakt omfatter ikke en person som er kvalifisert til å bruke utstyr som er av vesentlig betydning for sikker navigering, radiokommunikasjon for sikkerhetsformål eller hindring av havforurensning.

6. Den faglige dyktigheten til å utføre arbeidsoppgaver som er tillagt sjøfolk med hensyn til skipets sikkerhet og hindring av forurensning, kan ikke dokumenteres.

7. Det er ikke mulig å finne personer som er tilstrekkelig uthvilte og ellers skikket til å tjenestegjøre, til å påta seg den første vakten ved begynnelsen av en reise samt de påfølgende vaktene.

3.10. Områder som er relevante for ILO-konvensjonen

1. Utilstrekkelig mengde mat for reisen til neste havn.

2. Utilstrekkelig mengde drikkevann for reisen til neste havn.

3. Svært uhygieniske forhold om bord.

4. Ingen oppvarming i oppholdsrommet på et skip som seiler i områder der temperaturene kan være svært lave.

5. Utilstrekkelig ventilasjon i skipets oppholdsrom.

6. Uforholdsmessig store mengder søppel, blokkering på grunn av utstyr eller last, eller på annen måte uforsvarlige forhold i korridorer/oppholdsrom.

7. Tydelige tegn på at vakthavende personell, eller annet tjenestegjørende personell, som skal ha første vakt eller senere avløse vakten, ikke er tilstrekkelig uthvilte.

3.11. Områder som ikke kan rettferdiggjøre tilbakeholding, men der f.eks. lasteoperasjoner må innstilles.

Funksjonsfeil ved (eller mangelfullt vedlikehold av) nøytralgassanlegg, lasterelatert utstyr eller maskineri anses som tilstrekkelige grunner for å stanse lasteoperasjoner.

VEDLEGG 8

KONTROLLDATABASENS FUNKSJONER

Kontrolldatabasen skal minst ha følgende funksjoner:

– inneholde kontrolldata fra EØS og alle stater som har undertegnet Paris MOU,

– gi opplysninger om skipets risikoprofil og om skip som skal inspiseres,

– beregne hver medlemsstats kontrollforpliktelse,

– framlegge hvitlisten, grålisten og svartelisten over flaggstaters prestasjonsnivå som nevnt i §§ 2 første ledd bokstav c og 19 første ledd,

– framlegge data om rederienes prestasjonsnivå,

– fastlegge hvilke deler av risikoområdene som skal kontrolleres ved hver kontroll.

Kontrolldatabasen skal kunne tilpasses framtidig utvikling og samkjøres med andre fellesskapsdatabaser om sjøsikkerhet, herunder SafeSeaNet, som skal levere data om skipenes faktiske anløp i medlemsstatenes havner og, når det er hensiktsmessig, med relevante nasjonale informasjonssystemer.
En direkte hyperlenke skal innføres mellom kontrolldatabasen og informasjonssystemet Equasis. Medlemsstatene skal oppmuntre inspektørene til å bruke de offentlige og private databasene som gjelder kontroll av skip, og som er tilgjengelige gjennom Equasis.

VEDLEGG 9

OFFENTLIGGJØRING AV OPPLYSNINGER OM KONTROLLER, TILBAKEHOLDINGER OG ANLØPSFORBUD I HAVNER OG PÅ ANKERPLASSER I MEDLEMSSTATER

1. Opplysninger som offentliggjøres i samsvar med § 10, skal omfatte følgende:

a) skipets navn,

b) IMO-identifikasjonsnummer,

c) fartøytype,

d) tonnasje (brt),

e) byggeår, bestemt på grunnlag av datoen angitt på skipets sikkerhetssertifikater,

f) navn på og adresse til skipets rederi,

g) for skip som fører flytende eller fast last i bulk, navn på og adresse til befrakteren som er ansvarlig for utvelgelse av skipet og befraktningstype,

h) flaggstaten,

i) klassesertifikater og lovfestede sertifikater utstedt i samsvar med relevante konvensjoner, og den myndigheten eller organisasjonen som har utstedt hvert av de aktuelle sertifikatene, herunder deres utstedelsesdato og utløpsdato,

j) havn og dato for siste mellombesiktelse eller årlige besiktelse for de sertifikatene som er nevnt i bokstav i) ovenfor, og navnet på den myndigheten eller organisasjonen som utførte besiktelsen,

k) dato, stat og tilbakeholdingshavn.

2. For skip som er blitt holdt tilbake, skal de opplysningene som offentliggjøres i samsvar med § 10, også omfatte:

a) antall tilbakeholdinger i løpet av de siste 36 månedene,

b) hvilken dato tilbakeholdingen ble opphevet,

c) tilbakeholdingens varighet, i dager,

d) årsakene til tilbakeholding uttrykt på en klar og tydelig måte,

e) eventuelt opplysning om hvorvidt den anerkjente organisasjonen som utførte besiktelsen, hadde ansvar i forbindelse med de manglene som helt eller delvis førte til tilbakeholding,

f) beskrivelse av de tiltakene som er truffet for et skip som har fått tillatelse til å fortsette til nærmeste egnede reparasjonsverft,

g) dersom skipet har fått anløpsforbud til en havn eller ankerplass i EØS og Paris MOU-området, angis årsakene til dette på en klar og tydelig måte.

VEDLEGG 10

MINSTEKRITERIER FOR INSPEKTØRER

1. Inspektører skal ha tilstrekklig teoretisk kunnskap og praktisk erfaring med skip og hvordan de håndteres. De skal kunne håndheve kravene i konvensjonene og de relevante framgangsmåtene for havnestatskontroll. Denne kunnskapen og kompetansen i å håndheve internasjonale krav og fellesskapskrav skal oppnås gjennom dokumenterte opplæringsprogrammer.

2. Inspektørene skal minst ha enten:

a) relevante kvalifikasjoner fra sjøfarts- eller navigasjonsskole og relevant erfaring til sjøs som sertifisert skipsoffiser som er eller har vært innehaver av et gyldig sertifikat i henhold til STCW II/2 eller III/2, som ikke er begrenset med hensyn til arbeidsområde, framdriftskraft eller tonnasje, eller

b) bestått en eksamen som er godkjent av vedkommende myndighet, som skipsingeniør, maskiningeniør eller ingeniør med sjøfart som spesialfelt og ha arbeidet med dette i minst fem år, eller

c) en relevant universitetseksamen eller en tilsvarende utdanning og egnet opplæring og kompetanse som skipsinspektør.

3. Inspektøren skal ha:

- arbeidet minst ett år som flaggstatsinspektør og enten ha utført besiktelser og sertifisering i samsvar med konvensjonene, eller deltatt i overvåkingen av aktiviteter utført av anerkjente organisasjoner som er tildelt lovfestede oppgaver, eller

- skaffet seg et tilsvarende kompetansenivå gjennom minst ett års praktisk opplæring og deltaking i havnestatskontroll under veiledning av personer som er erfarne med havnestatskontroll.

4. Inspektørene nevnt i nummer 2 bokstav a), skal ha minst fem års erfaring til sjøs, herunder ha tjenestegjort til sjøs som offiserer i dekks- eller maskinavdelingen, eller som flaggstatsinspektør eller ha bistått inspektøren som utfører havnestatskontroll. Slik erfaring skal omfatte et tidsrom på minst to år til sjøs som dekks- eller maskinoffiser.

5. Inspektøren skal kunne kommunisere muntlig og skriftlig med sjøfolk på engelsk.

6. Også inspektører som ikke oppfyller kriteriene nevnt ovenfor, godtas dersom de er ansatt av en medlemsstats myndighet for havnestatskontroll på det tidspunktet dette direktiv blir vedtatt.

7. Dersom kontroller utføres av havnestatskontrollinspektører, skal disse inspektørene ha relevante kvalifikasjoner, som skal omfatte tilstrekkelig teoretisk og praktisk erfaring innen sjøfartssikkerhet. Dette skal normalt omfatte:

a) god forståelse av sjøfartssikkerhet og hvordan den får anvendelse på slik virksomhet som skal undersøkes,

b) god praktisk kunnskap om sikkerhetsmetoder og -teknikker,

c) kjennskap til kontrollprinsipper, -prosedyrer og -teknikker,

d) praktisk kjennskap til slik virksomhet som skal undersøkes.

([1]) EUT L 323 av 3.12.2008, s. 33.

Publisert: 01. jan 2012 00.01 Sist endret: 01. jan 2012 00.01